Somaliland

I dagens verden har Somaliland blitt et tema for interesse og debatt for et bredt spekter av mennesker. Med sin økende relevans i samfunnet, fortsetter Somaliland å generere ulike meninger og perspektiver som påvirker individuelle og kollektive beslutninger. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Somaliland en betydelig innflytelse på måten vi tenker og handler på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Somaliland og dens innvirkning på livene våre, samt implikasjonene dette har for fremtiden.

Somaliland
Jamhuuriyadda Soomaaliland
جمهورية صوماللاند‎ (Jumhūrīyat Ṣūmālilānd)
Republic of Somaliland

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
لا إله إلا الله محمد رسول الله
«Det finnes ingen Gud unntatt Allah, og Muhammed er Hans sendebud»

Kart over

Grunnlagt18. mai 1991
HovedstadHargeisa
TidssoneUTC+3
Areal137 600 km²
Befolkning4 500 000 (2008 est.)
Bef.tetthet32,7 innb./km²
StyreformKonstitusjonell republikk
PresidentAbdirahman Mohamed Abdullahi
VisepresidentMohamed Aw-Ali Abdi
Offisielle språkSomali, arabisk og engelsk
Uavhengighet fraSomalia
18. mai 1991 (erklært selvstendig; ikke anerkjent)
ValutaSomaliland-shilling
Landskode for telefon+252
Somaliland på Commons

Somaliland er en de facto uavhengig republikk internasjonalt anerkjent som en del av Somalia. Republikken erklærte sin selvstendighet 18. mai 1991, etter Siad Barres fall, og regner seg som en fortsettelse av Britisk Somaliland, som i 1960 ble slått sammen med Italiensk Somaliland for å danne Somalia.

Somaliland ble i mai 1991 erklært selvstendig av sentralkomiteen i Somali National Movement.[1] Selvstendigheten er ikke anerkjent av noen andre stater.[2] Heller ikke Den afrikanske union har anerkjent Somaliland, men i en rapport fra 2005 ga de uttrykk for en viss støtte til landets sak.[3] Mens Somalia har vært uten fungerende myndigheter fra 1991 til 2012, har Somaliland innført en folkevalgt demokratisk grunnlov og avholdt flere president- og parlamentsvalg, med internasjonale observatører.[3]

Myndighetene i Somaliland holdt den 31. mai 2001 en folkeavstemning om ny grunnlov for landet, der unionen med Somalia fra 1960 er erklært opphevet. Folkeavstemningen ble dermed også et spørsmål om støtte til selvstendighet. 97,9 % av de avgitte stemmene støttet den nye grunnloven, med en valgdeltagelse anslått av valgobservatører til omkring 66 %.[4] Internasjonale observatører rapporterte om et fredelig og rettferdig valg,[5] og fant at avstemningen i hovedsak var i samsvar med internasjonale standarder.[4][6] Myndighetene i Somaliland viser til folkeavstemningen som et uttrykk for ønsket om selvbestemmelse. Somalia avviste folkeavstemningen som ulovlig.[4]

Naturgeografi

Somaliland grenser til Djibouti, Etiopia og Somalia.

Demografi

Innbyggertallet er beregnet å ligge mellom 4.9 og 5 millioner. Hovedstaden Hargeisa har anslagsvis mellom 1 000 000 og 1 200 000 innbyggere. Beregningene er usikre fordi det ikke foreligger noen pålitelig folketelling.

Historie

Det tidligere Protektoratet Britisk Somaliland fikk sin selvstendighet den 26. juni 1960, og dannet union med tidligere Italiensk Somaliland samme dag dette området fikk sin selvstendighet (det sistnevnte skjedde den 1. juli 1960). Det nye landet tok navnet Den Somaliske Republikk.

Den 18. mai 1991 erklærte Somaliland seg uavhengig fra resten av Somalia etter at regjeringen i Somalia brøt sammen og borgerkrig brøt ut.[trenger referanse]

Da somaliske pirater angrep handelsfartøyer i Adenbukten i 2010 og 2011, lyktes myndighetene i Somaliland og den somaliske naboregionen Puntland, i motsetning til øvrige deler av Somalia, med å straffeforfølge mange av piratene.[7]

Politikk og administrasjon

Administrativ inndeling

Somalilands regioner

Landet er delt inn i seks regioner. De er følgende:

  1. Awdal
  2. Saaxil
  3. Marodijeex
  4. Togdheer
  5. Sanaag
  6. Sool
Oljeprospekter i Somaliland: Konsesjonsselskaper som Genel og CPC Taiwan jobber i leteområder som sl13 sl10, venter å finne store oljereserver i regionene sør for Berbera og øst for Hargeisa.

Dødsstraff

Somaliland praktiserer dødsstraff for drap. Henrettelsesmetoden er skyting.[8][9]

Se også

Referanser

  1. ^ David H. Shinn: Somaliland: The Little Country that Could Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Center for Strategic and International Studies, 2002.
  2. ^ Lacey, Marc (5. juni 2006). «The Signs Say Somaliland, but the World Says Somalia». New York Times. Besøkt 15. november 2012. 
  3. ^ a b «AU supports Somali split». Mail & Guardian. 10. februar 2006. Besøkt 15. november 2012. 
  4. ^ a b c Paul Kingston og Ias Spears (red.): States Within States. Incipient Political Entities in the Post-Cold War Era, New York: Palgrave Macmillan, 2004, s. 172.
  5. ^ «Somaliland: A nation in its own right?». BBC. 26. juni 2001. Besøkt 15. november 2012. 
  6. ^ Final Report of the Initiative & Referendum Institute's Election Monitoring Team Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Washington, DC: Citizen Lawmaker Press, 2001.
  7. ^ Vale, Stein: «Piratvirksomheten utenfor Somalia» s. 644 i Straff & frihet, Festskrift til Tor-Aksel Busch, Gyldendal 2019.
  8. ^ Henrik Thorsnes Lefdal, Finn Erik Robstad og Frida Daae Hessen (21. februar 2022). «Dødsdømt nordmann fikk ikke medhold i ankesaken». TV2.no. Besøkt 22. februar 2022. 
  9. ^ «2006 Annual Report – Somalia» (på tysk). Amnesty International. Arkivert fra originalen 25. august 2016. Besøkt 13. august 2021. 

Eksterne lenker