I dagens verden har Soldaten i felt blitt et tema av generell interesse for mange mennesker. Enten på grunn av sin historiske, politiske, vitenskapelige eller kulturelle relevans, har Soldaten i felt fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. For bedre å forstå betydningen og implikasjonene, er det viktig å fordype seg i den detaljerte analysen av Soldaten i felt. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Soldaten i felt til et tema av interesse, samt dens innvirkning på ulike områder av samfunnet. Gjennom en uttømmende analyse vil vi søke å belyse de mest relevante og kontroversielle aspektene ved Soldaten i felt, slik at leseren kan utdype sin forståelse og refleksjon rundt dette temaet.
Soldaten i felt | |||
---|---|---|---|
Forfatter(e) | anonym | ||
Språk | Norsk | ||
Sjanger | Sakprosa, lærebok | ||
Utgitt | 1960, ny utgave 1985 | ||
Forlag | Den norske hærstaben | ||
Illustratør(er) | Andreas Hauge | ||
Sider | 250 |
Soldaten i felt, UD 17-2, er en lærebok for infanterisoldater utgitt av Hærens overkommando/Den norske hærstaben i flere utgaver i 1960, 1967 og 1985. Boka ble distribuert til militærleire for å leses av vernepliktige og skulle «hjelpe å lære det en soldat må kunne».
Boka forklarte og illustrerte hvordan kjempe mot en tallmessig, materielt overlegen mekanisert men fiende, men uten på noe sted nevne Sovjetunionen, russere eller den Røde armé direkte med navn.
Bøkene var rikt illustrert av Andreas Hauge.
Denne boken gir deg en samlet oversikt over hva du som soldat vil stå overfor i en eventuell krig. Den beskriver stridsmiljøet i landstriden, faremomenter, samt egne muligheter og krav til deg som soldat. (...) Det du lærer gjennom denne boken og ellers under din militærtjeneste, vil kunne være avgjørende for ditt eller dine kameraters liv, for din avdeling og for ditt land.
Forord til 1985-utgaven av Soldaten i felt
Boka fikk en oppfølger, Infanterioffiser i felt (FR 6-20) som kom i 1989.