I dagens verden er Andreas Hauge (forfatter) et tema som har fått stor relevans i ulike områder og sektorer. Dens innvirkning har spredt seg til samfunnet, økonomien, politikk og kultur, og har skapt interesse og debatt rundt om i verden. Fra sin opprinnelse til sin moderne utvikling har Andreas Hauge (forfatter) vært gjenstand for studier og analyser av eksperter og akademikere, som søker å forstå dens innflytelse på dagliglivet og utviklingen av nye paradigmer. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Andreas Hauge (forfatter), for å tilby en omfattende og oppdatert visjon av dette fenomenet som fortsetter å sette standarden i dag.
Andreas Hauge | |||
---|---|---|---|
Født | 21. feb. 1925[1]![]() | ||
Død | 2005[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Militærhistoriker ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Andreas Paulsen Hauge (født 21. februar 1925, død 2005) var en norsk major, tegner og krigshistorisk forfatter. Han er særlig kjent for å ha illustrert til bøker om invasjonen av Norge 1940 og forsvarets håndbøker.
Hauge vokste opp i Lillehammer og var 15 år da Norge ble invadert. Under krigen deltok Hauge i Milorg på slutten av den andre verdenskrig, fikk befalsutdannelse i Sverige, tjenestegjorde senere i Tysklandsbrigaden, før han gikk over til Heimevernet i 1948. Han tjenestegjorde som kompanisjef ved 14 repetisjonsøvelser i Hæren.[2] Som HV-offiser planla og øvde han som leder av nærforsvaret for Fornebulandet i 15 år. Hauge gikk Statens håndverks- og kunstindustriskole, og gikk etter krigen inn som tegner i 10 år i Høydahl Ohmes reklamebyrå.[3]
Det er imidlertid som militærhistorisk illustratør at Hauge ble mest kjent. På 1960-tallet illustrerte Hauge en bok om kjente kamphandlinger under invasjonen av Norge i 1940. Disse artikkelseriene ble senere utvidet til tobindsverket Kampene i Norge 1940 hvor nærmest hver eneste større trefning og slag mellom norske og tyske styrker våren 1940 ble illustrert med i alt 700 strektegninger i Hauges karakteristiske stil; dramatiserte motiver tegnet med energisk, ekspressiv strek i en slags heroisk realisme. Den militære utviklingen ble også forklart med tegnede terrengkart som viste troppenes posisjoner og fremrykninger. Teksten til dette verket bygde hovedsakelig på bokserien Krigen i Norge 1940 som var utgitt av Forsvarets krigshistoriske avdeling fra 1952 til 1971. Hauge besøkte slagstedene og intervjuet sivile og veteraner for å tilstrebe at illustrasjonene var mest mulig realistiske. Ettersom det finnes relativt få fotografier tatt av norske soldater under kamphandlingene, er Hauges illustrasjoner i enkelte tilfelle av de få bildemateriale fra kamphandlingene.[2]
Reproduksjoner av Hauges tegninger finnes innrammet på veggene i de fleste militære avdelinger i Norge. Han donerte for øvrig illustrasjonene i Kampene i Norge 1940 til Forsvarsmuseet.
Han har blant mye annet lagd diplomene til alle de militære dyktighetsmerkene. Han laget en stor del av illustrasjonene i håndboka Soldaten i felt som har blitt delt ut til alle vernepliktige i hæren i flere tiår[trenger referanse].
Det har blitt sagt om Hauge at «han er den eneste billedkunstneren som har preget det moderne forsvaret, og kanskje også den siste.»[4]
Hauge ble hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull, Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Heimevernets fortjenstmedalje, Norske Reserveoffiserers Forbunds hederstegn og Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Det har blitt hevdet at Hauge var «sannsynligvis den høyest dekorerte reserveoffiseren i fredstid»[5]