Soga om Gunnar, tullingen på Keldugnup er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Med en lang historie og betydelig innvirkning på samfunnet har Soga om Gunnar, tullingen på Keldugnup vært gjenstand for debatt, studier og forskning i flere tiår. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de mest relevante aspektene knyttet til Soga om Gunnar, tullingen på Keldugnup, og analysere dens betydning, innflytelse og mulige implikasjoner for fremtiden. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen er Soga om Gunnar, tullingen på Keldugnup et emne som fortsetter å skape interesse og nysgjerrighet, og det er avgjørende å forstå omfanget for bedre å forstå verden rundt oss.
Soga om Gunnar, tullingen på Keldugnup (Gunnars saga Keldugnúpsfífls) er en islendingesaga fra 1400-tallet[1]. Historien foregår i Norge og på det østlige Island i siste del av 900-tallet og handler om Gunnar og broren Helge. Sagaen har blitt sammenlignet med Kjalnesinga saga[2].
Gunnar blir i oppveksten regnet som en narr og tomsing. Han overvinner dette, og dreper fiendene sine, Torgrimssønnene. Han dreper også troll før han og broren Helge reiser til Norge. Her dreper Gunnar en av Håkon jarls menn, og må bøte for dette og beholder jarlens vennskap. Gunnar vender hjem til Island, og gifter seg.
Det er en forholdsvis sent skrevet saga, og den er bare bevart i noen papirhåndskrifter fra 1600-tallet. Oversatt til nynorsk av Jan Ragnar Hagland 2014.