Sobel

I denne artikkelen ønsker vi å ta opp temaet Sobel i dybden, analysere implikasjonene fra ulike perspektiver og gi en fullstendig oversikt over problemet. Sobel er et tema av største betydning i dag, da det har en betydelig innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Gjennom disse sidene vil vi utforske dens opprinnelse, utvikling, implikasjoner og mulige løsninger, med sikte på å gi leseren en bred og detaljert oversikt over Sobel. Gjennom en uttømmende og streng tilnærming håper vi å bidra til forståelsen og refleksjonen rundt dette temaet som er så aktuelt i dag.

Sobel
Nomenklatur
Martes zibellina
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
sobel
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovdyr
FamilieMårfamilien
UnderfamilieMårer
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: barskog
Utbredelse:

Sobel (Martes zibellina) er et lite rovpattedyr i mårfamilien.

Den ligner på slektningen mår, og det forekommer hybrider mellom de to artene der utbredelsen overlapper i Uralfjellene. Strupen er lysere enn resten av pelsen, men det er ingen markert strupeflekk. Kroppslengden er 32–46 cm, og halen er 14–18 cm. Beina er lengre enn hos mår, og ørene er mye større. Den verdifulle pelsen er myk, lang og varierer i farge fra brunsvart til lysebrun.[2][3]

Sobel er utbredt i det eurasiske barskogbeltet fra vestskråningen av Uralfjellene østover til Stillehavet inkludert Kamtsjatka, Sakhalin og Hokkaido. Den finnes sørover til de nordligste delene av Kasakhstan, Mongolia, Kina og Korea.[1] Fram til 1600-tallet fantes sobel også på Den skandinaviske halvøy, men overdreven jakt gjorde at den forsvant.[2][3]

Arten lever mer i underskogen og på marka enn mår, selv om den er en god klatrer. Føden består av pattedyr, fugler, furufrø og bær. Blant byttedyrene er sibirpipehare, ekorn, eurasisk flygeekorn, bisam, murmeldyr, hare og moskushjort. Fosterutviklingen er forlenget, som hos mange andre mårdyr. Én til sju unger fødes 245–298 dager etter paring.[1]

Bestanden i Sibir var fram til 1940-årene sterkt redusert på grunn av jakt. Mange områder ble da stengt for jakt, og jakten andre steder er strengt regulert med fastsatte kvoter. Det ble foretatt omfattende utsetting i områder der arten var borte. I ettertid har bestanden vokst, og arten er ikke regnet som truet. Vinteren 2011–2012 var fangsten i Russland på 700 000–750 000 individer.[1]

Sobelpels er den mest kostbare typen pelsverk. I Sovjetunionen ble det drevet oppdrett av sobel, men det meste av pelsen som nå selges kommer fra viltlevende dyr.[4]

Sobelpensler er til tross for navnet ikke laget av sobelpels, men av pelsen til sibirflodilder (Mustela sibirica).

Referanser

  1. ^ a b c d V.G. Monakhov (2016). «Martes zibellina». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T41652A45213477.en. 
  2. ^ a b A. Bjärvall (1997). «Sobel». Pattedyr: Alle Europas arter i tekst og bilde. Illustrert av S. Ullström. Cappelen. s. 182–183. ISBN 82-02-16287-4. 
  3. ^ a b F.H. van den Brink (1972). Europas pattedyr: Illustrert håndbok. Norsk utgave ved J.A. Pedersen. Tiden. s. 138. ISBN 82-10-00620-7. 
  4. ^ P.E. Tyler (27. desember 2000). «Behind the $100,000 Sable Coat, a Siberian Hunter». The New York Times. Besøkt 14. februar 2017. 

Eksterne lenker