Moskushjort

I dagens verden er Moskushjort et tema som har fått stor aktualitet og interesse i samfunnet. Enten på grunn av dens implikasjoner i dagliglivet, dens innvirkning på arbeidsplassen eller dens innflytelse på teknologisk utvikling, har Moskushjort fanget oppmerksomheten til ulike sektorer og har utløst en rekke debatter og diskusjoner. Over tid har Moskushjort blitt et grunnleggende element som ikke bare vekker nysgjerrighet, men også byr på utfordringer og muligheter for fremtiden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Moskushjort, analysere dens betydning, dens utvikling og dens potensial til å transformere ulike områder av samfunnet.

Moskushjort
Foto: Espen Åberg
Nomenklatur
Moschus moschiferus
L., 1758
Populærnavn
moskushjort
Hører til
moskushjorter,
drøvtyggere,
hvaler og klovdyr
Økologi
Habitat: borealt klima, fjellskog
Utbredelse:
Inndelt i
  • M. m. moschiferus
  • M. m. turovi
  • M. m. arcticus
  • M. m. sachalinensis
  • M. m. parvipes
Moskushjortskaller

Moskushjort eller muskhjort (Moschus moschiferus) er stamarten i slekten moskushjorter, som også inneholder seks andre arter. Fem underarter anerkjennes.

Utbredelse

Arten finnes i Nordøst-Asia og er mest vanlig på taigaen sør i Sibir. Imidlertid finnes den også i deler av Mongolia, Indre Mongolia, Mandsjuria og på Koreahalvøya.

Habitat

Moskushjorten trives i fjellskoger der klimaet er borealt. Arten er hovedsakelig nattaktiv og migrerer bare over korte avstander. Den holder seg helst i høyder over 2 600 moh.

Beskrivelse

Voksne individer er små og veier typisk 7-17 kg. De kan minne litt om små rådyr, men arten har verken horn eller gevir. Derimot har hannen lange (opptil 10 cm), nedoverretta og sabelforma hjørnetenner som vokser ut av munnen fra overkjeven. Kroppen er også krumbøyd og dyra blir fysisk mindre enn rådyr.

Moskushjort er klassifisert som en truet art av Verdens naturvernunion, som lister den som sårbar.[1] Den jaktes hovedsakelig for sine moskuskjertler, som er kjent for duftsubstansen musk som inngår i noen svært kostbare parfymer. Musk selges for opp mot 45 000 amerikanske dollar kiloet. Bare noen få tidels gram kan utvinnes fra kjertlene til en voksen hann. Det er også mulig å fjerne kjertelen uten å avlive dyret, men dette gjøres sjelden.

Dyra utvikler tykk pels og er godt tilpasset kulde og dyp snø.

Underarter

Man regner i dag fem underarter til arten. Tidligere ble også M. chrysogaster (Sentral-Kina) og M. leucogaster (Himalaya) regnet som underarter, men disse regnes nå som selvstendige arter.[2][3]

Atferd

Moskushjorten er svært hurtig, men den trøtner alt etter 200-300 meter. Dyra søker derfor strakt opp i ulendt terreng, der den vil søke mot en for andre dyr utilgjengelig fjellknaus eller bergsprekk for å gjemme seg. Om det ikke finner ly, vil dyret løpe i sirkler.

Moskushjorten lever solitært, men kan av og til opptre i parvis eller i små grupper på opptil tre dyr. Som regel et par og deres årlige avkom.

Referanser

  1. ^ Nyambayar, B., Mix, H. & Tsytsulina, K. 2008. Moschus moschiferus. In: IUCN 2011. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2011.2. Besøkt 2012-01-31
  2. ^ Sokolov, V. E. and Prikhod'ko, V. I. 1997. The taxonomy of the musk deer (Artiodactyla, Mammalia). Izvestiya Akademii Nauk Kazakhskoi SSR Seriya Biologicheskikh Nauk 6: 677-687.
  3. ^ Sokolov, V. E. and Prikhod’ko, V. I. 1997-1998. Taxonomy of the musk deer Moschus moschiferus (Artiodactyla, Mammalia). Biology Bulletin 24-25: 557-566, 28-36.

Eksterne lenker