I dagens verden er Sleneset et emne som fanger oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Sleneset vært gjenstand for debatt, kontroverser og studier, og skapt konstant interesse på forskjellige områder. Enten på grunn av sin relevans i samfunnet, sin innvirkning på økonomien eller sin innflytelse på populærkulturen, har Sleneset blitt et tema av stor betydning og betydning. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Sleneset, analysere utviklingen over tid og undersøke dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen.
Sleneset er et fergested og tettsted på Solværøyene i Lurøy kommune i Nordland. Øygruppen Solværøyene består av 1841 øyer, holmer og skjær.
Grunnkretsen Sleneset, Straumøya, Slotterøya, Moflag og Nord-Solvær hadde per 2013 et folketall på 316,[1] og er en av de største kretsene i Lurøy kommune. Sleneset ligger langt til havs, 1,5 timers ferjetur fra fastlandet. Som følge av Golfstrømmen har den et typisk kystklima med tidlig vår og milde og snøfattige vintre.
Med 1 par pr. 1,04 km² har øygruppen Europas og kanskje verdens tetteste bestand av hubro. Etter endt hekkesesong kan det oppholde seg 60-70 hubroer fordelt på øyagruppas 13,5 km² landareal.[2]
Der er mange kjente fjell som ligger i avstand rundt Sleneset, som:
Den 7. november 2005 leverte Nord-Norsk Vindkraft inn en konsesjonssøknad for å bygge vindmøllepark på 75 vindmøller på Sleneset.[3] Den 17. februar 2006 stemte 16 av 19 representanter i Lurøy kommunestyre for utbyggingsplanene.[4] Utbyggingsplanene fikk støtte av fylkesrådet i Nordland den 28. oktober 2008.[5] Forslaget møtte motstand fra miljøverngrupper, og i januar 2011 leverte organisasjonen motvind.org inn et forslag til miljøverndepartementet om å frede Solværøyene for å bevare oppvekstlokaliteten for hubro.[6]
Den 26. september 2011 ble søknaden om vindmøllepark avslått av Norges vassdrags- og energidirektorat, grunnet prosjektets høye samfunnsmessige kostnader.[7][8] I oktober 2011 besluttet Nord-Norsk Vindkraft å klage vedtaket opp til Olje- og energidepartementet.[9] Den 14. mars 2014 ga departmentet endelig avslag på søknaden om utbygging. Begrunnelsen var å hindre negative naturinngrep, deriblant for hubroen.[10][11][12]