I dagens verden er Sju søstre et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av individer og sektorer i samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på økonomi, helse, politikk eller kultur, har Sju søstre blitt et samlingspunkt for diskusjon og debatt over hele verden. Gjennom historien har Sju søstre utløst uendelig forskning, teknologiske fremskritt og betydelige endringer i måten vi oppfatter og nærmer oss dette emnet. I denne artikkelen skal vi utforske de ulike fasettene til Sju søstre og reflektere over dens rolle i dagens samfunn.
Sju søstre[1] (De syv søstre) er en fjellformasjon på øya Alsta i Alstahaug kommune i Nordland. Fjellformasjonen er lett synlig på kysten av Helgeland og består av syv topper som skal forestille de syv søstre: Botnkrona (1 072 moh.), Grytfoten (1 019 moh.), Skjerdingen (1 037 moh.), Tvillingan (945 og 980 moh.), Kvasstinden (1 010 moh.) og Stortinden (eller Breidtinden) (910 moh.)
Det sies at det var dikterpresten Petter Dass som gav fjellrekka navnet, men navnet kan også komme fra sagnet De syv søstre som forteller hvordan flere kjente fjell i Nordland har blitt dannet. Fjellrekka har tidligere også blitt kalt for «Horva» fordi formasjonen kan ligne på ei horv (en harv) som ligger med taggene opp.
Det er merket løype opp til hver enkelt topp og også mellom toppene. Mange foretrekker å starte i sørenden når de går alle sju toppene. Dette kommer av at ruten mellom Kvasstinden og Tvillingan er den lengste «mellomtoppsetappen», og at det føles lettere å ta denne tidlig på turen, enn mot slutten av den. Kart med ruter kan kjøpes hos turistkontoret i Sandnessjøen. Turistkontoret utsteder også diplom for bestigning av alle toppene – hver for seg, eller alle på samme tur.