I den moderne verden har Skorpa fuglereservat blitt stadig viktigere. Enten det er på det faglige, arbeidsmessige, sosiale eller kulturelle feltet, har Skorpa fuglereservat blitt et sentralt tema for debatt og refleksjon. Dens relevans har overskredet geografiske og kulturelle barrierer, og har betydelig innvirkning på folks liv. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Skorpa fuglereservat, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag. Gjennom detaljert analyse vil vi forsøke å belyse kompleksiteten og motsetningene rundt Skorpa fuglereservat, med sikte på å forstå dens rolle i samtidsverdenen ytterligere.
Skorpa fuglereservat | |||
---|---|---|---|
Land | Norge[1] | ||
Ligger i | Svalbard | ||
Areal | 111,29 hektar[2] | ||
Opprettet | 1973 | ||
![]() Skorpa fuglereservat 79°39′05″N 10°42′07″Ø |
Skorpa fuglereservat er et naturreservat som omfatter øya Skorpa og de mindre øyene vest for Harpunodden, vest for Danskøya, en del av Albert I Land på Spitsbergen på Svalbard. Reservatet ble opprettet ved kongelig resolusjon 1. juni 1973. Skorpa fuglereservat er sammen med Moseøya fuglereservat og Guissezholmen fuglereservat de tre fuglereservatene i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark, hvor Moseøya ligger like ved Skorpa.
Formålet med fredningen er å sikre et viktig hekke- og oppholdsområde for fugl, spesielt ærfugl og gjess. I tiden 15. mai – 15. august er all ferdsel, inkludert ferdsel på sjøen 300 meter fra land og landing med luftfartøy, forbudt i fuglereservatet.
Man skal holde lang avstand fra fuglereservatene i hekketiden for å unngå at fugleforeldre blir skremt bort og rovfugl eller fjellrev tar eggene. Fuglene kan forstyrres selv på flere hundre meters hold.[3]