I denne artikkelen vil vi fordype oss i verden av Kongsfjorden fuglereservat, utforske de mest relevante aspektene og gi en omfattende visjon om dette emnet. Fra dens opprinnelse til dens historiske utvikling, gjennom dens praktiske anvendelser i dag, vil vi analysere i dybden hver fasett av Kongsfjorden fuglereservat, og avsløre data og kuriositeter som du kanskje ikke visste. I tillegg vil vi undersøke dens innvirkning på ulike områder, fra kultur til vitenskap, og reflektere over dens relevans i den aktuelle konteksten. Gjør deg klar til å legge ut på en spennende oppdagelsesreise om Kongsfjorden fuglereservat.
Kongsfjorden fuglereservat | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Norge[1] | ||
Ligger i | Svalbard | ||
Verneform | ramsarområde, naturreservat | ||
Areal | 7,1 | ||
Opprettet | 1973 | ||
![]() Kongsfjorden fuglereservat 78°56′N 12°18′Ø | |||
Kongsfjorden fuglereservat er et naturreservat på en gruppe øyer i indre del av Kongsfjorden på Vest-Spitsbergen, like ved Ny-Ålesund på Svalbard. Naturreservatet har siden 1985 status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Like innenfor på fastlandet i øst ligger Ossian Sars naturreservat.
Reservatet ble opprettet ved kongelig resolusjon 1. juni 1973, for å sikre et viktig hekke- og oppholdsområde for fugl, spesielt ærfugl og gjess. Fredningen var en del av en større vernepakke for Svalbard, som omfattet tre nasjonalparker (Sør-Spitsbergen nasjonalpark, Forlandet nasjonalpark og Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark), to ordinære naturreservat (Nordaust-Svalbard naturreservat, Søraust-Svalbard naturreservat) og 15 fuglereservater langs vestkysten av Spitsbergen.
Reservatet omfatter Mietholmen, Prins Heinrichøya, Lovénøyane og Eskjeret. Det er rik gressvegetasjon på øyene, noe som gir grunnlag for en betydelig hekkebestand av hvitkinngås og i noe mindre grad av ærfugl.
Man skal holde lang avstand fra fuglereservatene i hekketiden for å unngå at fugleforeldre blir skremt bort og rovfugl eller fjellrev tar eggene. Fuglene kan forstyrres selv på flere hundre meters hold.[2]