I dagens verden spiller Skogerøya en viktig rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Fra teknologifeltet til politikk, gjennom kultur og samfunn, har Skogerøya blitt et tema av relevant interesse som genererer stadige meninger og forskning. Denne artikkelen tar sikte på å analysere ulike aspekter knyttet til Skogerøya, fra dens betydning i den globale økonomien til dens innflytelse på individuell beslutningstaking. På denne måten vil vi utforske virkningen som Skogerøya har på livene våre, så vel som implikasjonene det har for fremtiden.
Skogerøya | |||
---|---|---|---|
Sállan | |||
Geografi | |||
Plassering | Øst-Finnmark | ||
Areal | 126,46 km² | ||
Bredde | 12 kilometer | ||
Høyeste punkt | Skogerøytoppen (445 moh) | ||
Administrasjon | |||
Land | ![]() | ||
Fylke | Finnmark | ||
Posisjon | |||
![]() Skogerøya 69°50′35″N 29°53′41″Ø |
Skogerøya (skoltesamisk: Saallâm, nordsamisk: Sállan, kvensk: Saalamo) er ei øy i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Den har et areal på 126,46 km².[1] Det høyeste punktet, Skogerøytoppen (Ákkelgáisá), er det femte høyeste punktet i kommunen. Skogerøya er den eneste større øya i Øst-Finnmark og den største øya øst for Magerøya. Den er Norges 36. største øy, og den største ubebodde øyen i landet.
Navn etter samisk Skuvgi, navnet på den tidligere beste lakseplassen utenfor øya. I de eldste kilder er også Skogerøya omtalt som Salem eller på russisk Ostrov Salim.[2] Øya ligger nordvest for Kirkenes kilt mellom Kjøfjorden i vest, Korsfjorden i sør, Bøkfjorden i øst og åpen mot Varangerfjorden i nord.
Skogerøya er ubebodd. Tidligere bebodde steder var blant annet Revøysund, Steinskjærnes, Nord-Leirvåg og Sør-Leirvåg. Det siste posthuset på Skogerøya, 9936 Steinskjernes, ble nedlagt 1.desember 1984. Det går vei på øya fra Steinskjærnes via Sør-Leirvåg til Nord-Leirvåg. Ved Skogerøya ligger Kjøøya og Kjelmøya der det er gjort jernalderfunn. I Gullsmedvika på Oksebåsneset er det rester av et kystbatteri, Heeresküsten-Batterien (HKB) 6/478 fra den andre verdenskrig. Batteriet hadde 4x10,5 cm K331(f) kanoner med rekkevidde på 12 000 meter. Anlegget ble evakuert og sprengt oktober 1944.[3]
Området tjener som sommer- og høstbeite for rein og har noen lakseplasser.