I dagens verden er Kjøøya et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker. Over tid har dette temaet fått betydelig betydning på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Relevansen til Kjøøya har blitt stadig tydeligere ettersom dens betydning og omfang har blitt fordypet i. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Kjøøya, analysere virkningen, implikasjonene og utviklingen over tid. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Kjøøya, med sikte på å tilby en global og detaljert visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Kjøøya | |||
---|---|---|---|
Gievju | |||
Geografi | |||
Plassering | Øst-Finnmark | ||
Areal | 0,38 km² | ||
Høyeste punkt | ? (31 moh) | ||
Administrasjon | |||
Land | ![]() | ||
Fylke | Finnmark | ||
Posisjon | |||
![]() Kjøøya 69°54′43″N 29°46′16″Ø |
Kjøøya (nordsamisk: Gievju) er ei øy i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Kjøøya ligger like ved Revholmen og Skogerøya, der Kjøfjorden munner ut i Varangerfjorden.
På Kjøøya finnes det, i likhet med på Holmengrå, en labyrint datert til ca. 1000–1600 e.Kr.[1] Labyrinten på Kjøøya er, i motsetning til den på Holmengrå, overgrodd og vanskelig å finne.
Labyrinten på Kjøøya har trulig sammenheng med østsamisk kultur. Østsamiske menn fra Neidensiidaen brukte øya som base for havfiske om våren. En kilde beskriver bruken av øya som base for fiske allerede på 1690-tallet. Da hadde øya tjent til dette formålet i flere hundre år, kanskje fra 800–900 f.kr.[2]
Det er en forekomst av kleberstein på Kjøøya.[3]