Sjiraffer

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Sjiraffer. Dette emnet har vært gjenstand for debatt og studier i flere tiår, og har skapt stor interesse blant både eksperter og amatører. Opp gjennom historien har Sjiraffer spilt en avgjørende rolle på ulike felt, fra vitenskap til kunst, politikk og populærkultur. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Sjiraffer, fra dens opprinnelse til dens innvirkning på det moderne samfunn, analysere implikasjonene og fremheve dens relevans i dagens verden. Gjør deg klar til å legge ut på en spennende reise gjennom Sjiraffer og oppdag alt dette temaet har å tilby!

Sjiraffer
Sørlig savannesjiraff (G. c. angolensis)
Nomenklatur
Giraffidae
Gray, 1821
Populærnavn
sjiraffer,
sjiraffdyr,
sjiraff-familien
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
UnderordenDrøvtyggere
Økologi
Antall arter: 2
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Afrika
Inndelt i

Sjiraffer, sjiraffdyr eller sjiraff-familien (Giraffidae) er store til enormt store drøvtyggere som har felles opphav med hjortedyr og okser. Sjiraffamilien består av to underfamilier med en slekt og en art i hver. Sjiraffdyra regnes som søstergruppa til prærieantilopene (Antilocapridae), der prærieantilope (Antilocapra americana) er eneste art. Denne arten er endemisk for vestre Nord-Amerika. Sjiraffdyra er endemiske for Afrika.

Beskrivelse

Okapi

Sjiraffdyr har hornvekster på hodet og karakteristiske lange tunger, som er velegnet til å plukke føde med. Det er store dyr som utelukkende lever i Afrika sør for Sahara, men mens okapien er stor og har en forlenget nakke, er sjiraffen enorm og har en nakkelengde som savner sitt sidestykke blant pattedyrene. Sistnevnte kan veie over 1 500 kg og bli mer en 5 meter høy, mens okapien sjelden veier mer enn 200-300 kg. Begge har 32 tenner (0/3, 0/1, 3/3, 3/3 = 32) og en magesekk med fire kammer. Begge har dessuten en svært lang og fleksibel gripetunge som er nærmest sort i fargen.

Okapi og sjiraff skiller seg også fra hverandre gjennom både levesett og habitat. Okapien trives i regnskogen og lever ofte i en solitær tilværelse, mens sjiraffen trives på den åpne savannen og gjerne lever i flokker på opp mot 25 individer.

Taksonomi

Sjiraffdyras opprinnelse er uklar, men moderne forskning antyder at deres forfedre trolig oppsto i det sørlige Sentral-Europa for omkring 8 millioner år siden. Disse forfedrene ser igjen ut til å ha oppstått fra store antilope-lignende dyr som levde for omkring 20 til 25 millioner år siden, fra familien Palaeomerycidae.[1]

Treliste
  • Giraffidae (sjiraffdyr)
    • Giraffinae (Giraffini)
      • Giraffa
    • Palaeotraginae (Okapini)
      • Okapia

Klassifisering

Skjelett av Helladotherium, utdødd

Arkeologiske bevis for sjiraffdyr starter med fossile funn i Afrika som stammer fra miocen og inkluderer arter av blant annet hjortelignende palaeomerycider og climacocerider. Omkring 5 millioner år senere levde fortsatt mange av deres nærmeste slektninger. Noen av slektene er kjent, og dyra lignet mer på massive hjortedyr enn sjiraffer. Alle, unntatt to, er utdødd.

Treliste

Referanser

  1. ^ Mitchell, G.; Skinner, J.D. (2003). "On the origin, evolution and phylogeny of giraffes Giraffa camelopardalis". Transactions of the Royal Society of South Africa 58 (1): 51–73. doi:10.1080/00359190309519935. Besøkt 2012-02-28

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.