Magesekk

I dagens verden har Magesekk blitt et tema med stor relevans og interesse. Over tid har Magesekk fått større betydning på ulike felt, fra teknologi til politikk, inkludert kultur og kunst. Både eksperter og allmennheten har vist økende interesse for å lære mer om Magesekk, dets implikasjoner, utfordringer og muligheter. I denne artikkelen vil vi utforske Magesekk i dybden, analysere dens forskjellige fasetter og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens fremtidige projeksjon, vil vi fordype oss i en detaljert analyse som vil tillate oss å fullt ut forstå viktigheten av Magesekk i dag.

Magesekk
MeSHD013270
TA98
TA22901
FMA7148

Magesekken, mavesekken, eller ventrikkelen, er den delen av fordøyelsessystemet som ligger etter spiserøret. Det er den rommeligste delen av fordøyelseskanalen. Den er formet som en sterkt krummet, noe flatklemt pære og sitter i andre enden av spiserøret for munnhulen. Hos mennesket har magesekken et volum på rundt 1–1,5 liter.[1] Det maksimale magevolumet hos voksne er mellom 2 og 4 liter.[2][3]

I cellevegene sitter det muskler (magemusklene) og små celler (kjertelceller) som skiller ut magesaft, ei sur (pH 1-3) væske som består av saltsyre (pH 0,9), enzymer (pepsin) og vann.[4] Den sure magesaften nøytraliserer det basiske spyttet som ble tilført maten i munnhulen. Enzymene i magesaften bryter ned store molekyler til mindre enheter, samtidig som magemusklenes bevegelser (gjerne kalt peristaltiske bevegelser) elter og fordeler maten, som sendes porsjonsvis ut gjennom magesekkens nederste muskelring, kalt portneren. Enzymet pepsin begynner å spalte protein til aminosyrer. Dette pågår normalt i 3-4 timer, før den nå tyntflytende villingen (blandingen) gradvis blir tilført begynnelsen av tynntarmen (tolvfingertarmen).[5]

Vann, alkohol og en del legemidler (for eksempel barbiturater og salisylsyre), kan suges opp i blodet via slimhinnen i magesekken, men ellers må stoffene i maten ut i tynntarmen før kroppen kan nyttegjøre seg næringsstoffene.[1]

Referanser

  1. ^ a b Holck, Per (19. september 2024). «magesekken». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 4. november 2024. 
  2. ^ «Respiratory system compliance decreases after cardiopulmonary resuscitation and stomach inflation: impact of large and small tidal volumes on calculated peak airway pressure». Resuscitation. 38 (2): 113–8. 1998. PMID 9863573. doi:10.1016/S0300-9572(98)00095-1. 
  3. ^ Curtis, Helena & N. Sue Barnes (1994). Invitation to Biology (5 utg.). Worth. 
  4. ^ Aabakken, Lars (19. september 2024). «magesaft». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 4. november 2024. 
  5. ^ «Magesekken (ventrikkelen)». NHI.no (på norsk). 16. desember 2016. Besøkt 4. november 2024. 


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.