Sigurd Nergaard
I dagens verden er Sigurd Nergaard et tema som har blitt stadig mer aktuelt og interessant. Siden opprinnelsen har Sigurd Nergaard fanget folks oppmerksomhet, generert debatter, diskusjoner og analyser på forskjellige områder. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det vitenskapelige feltet, er Sigurd Nergaard et tema som har satt et uutslettelig preg på historien. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alle fasetter av Sigurd Nergaard, analysere dens innvirkning og relevans i forskjellige sammenhenger, så vel som dens utvikling over tid.
| Sigurd Nergaard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. mars 1873[1] | ||
| Død | 20. jan. 1932[1] (58 år) | ||
| Beskjeftigelse | Folklorist, rektor, forfatter | ||
| Søsken | Olav Nergaard | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Sigurd Nergaard (1873–1932) var folkeminnesamler, forfatter, skoledirektør og lærer i Elverum.
Han tok eksamen ved Hamar Seminar 1893 og var lærer ved ulike folkeskoler i Elverum. I 1922 ble han ansatt som lærer i norsk og historie ved Elverum lærerskole, 1927–30 var han sjef for Statens filmkontroll i Oslo, til han i 1931 ble utnevnt til skoledirektør på Hamar. Han var med i heradsstyre, formannskap og skolestyre og hadde en rekke styreverv, bl.a. i Det Norske Samlaget.
Han var svigerfar til museumsmannen Håvard Skirbekk og morfar til Sigurd Skirbekk (født 1934, professor i sosiologi) og Gunnar Skirbekk (født 1937, professor i filosofi). Han er dermed også oldefar til blant andre Tarjei Skirbekk, Helge Skirbekk, Gaute Skirbekk og Vegard Skirbekk.
Nergaard gav ut 5 samlinger av muntlig tradisjonsmateriale fra Østerdalen i Norsk Folkeminnelags skriftserie.
- Nergaard, Sigurd, Gard og grend, Kristiania 1921
- Nergaard, Sigurd, Ufredstider, Kristiania 1922
- Nergaard, Sigurd, Eventyr, 1923
- Nergaard, Sigurd, Hulder og trollskap, Oslo 1925
- Nergaard, Sigurd, Skikk og bruk, Oslo 1927
Litteratur
- Håvard Skirbekk (1972). Sigurd Nergaard og hans ætt. Hamar.
- ^ a b WorldCat Entities, WorldCat Entities-ID E39PBJf8t3HcBRmCKhRVvGWqwC, besøkt 15. april 2025