I denne artikkelen vil vi utforske alt relatert til Sigmund Ruud, fra dens opprinnelse og utvikling til dens virkning i dag. Sigmund Ruud er et tema som har vakt stor interesse på ulike områder, skapt debatt og kontrovers blant eksperter og allmennheten. Med årene har Sigmund Ruud blitt stadig mer aktuelt, og påvirker ikke bare samfunnet, men også kulturen og økonomien. Gjennom denne detaljerte analysen vil vi undersøke de mest relevante aspektene ved Sigmund Ruud, og gi leseren et omfattende og oppdatert syn på dette fenomenet.
Sigmund Ruud | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 30. des. 1907![]() Kongsberg | ||
Død | 7. apr. 1994![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Skihopper, kombinertløper ![]() | ||
Søsken | Asbjørn Ruud Birger Ruud | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Holmenkollmedaljen (1949) | ||
Sport | Skihopping[1] alpint kombinert | ||
Høyde | 183 centimeter | ||
Sigmund Ruud (født 30. desember 1907 i Kongsberg, død 7. april 1994 i Oslo) var en norsk skihopper. Sammen med brødrene Asbjørn og Birger Ruud var han en del av det aktive skimiljøet på Kongsberg.
Ruud vant sølv i hoppbakken i OL 1928 i St. Moritz, og året etter ble han verdensmester i skihopping i Zakopane. I VM 1930 i Oslo fikk han igjen medalje, denne gang bronse. I Holmenkollen vant han første premie i yngste klasse i 1926 (delt med Erling Amundsen) og fikk Damenes pokal i 1930. Ruud deltok i Alpin kombinasjon i Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, der han kun stilte opp i utforrennet og dermed ikke fullførte konkurransen.
25. februar 1943 ble Ruud sammen med sin bror Birger arrestert for å deltatt i et ulovlig skirenn – et skirenn som ble arrangert som svar på den tyske okkupasjonsmaktens nazifisering av idretten.[2] Brødrene ble satt i tyskernes fangeleir på Grini i Bærum.[2]
I 1949 ble han tildelt Holmenkollmedaljen. Ruud var i mange år innehaver av en sportsforretning i Kirkeveien i Oslo, som bar hans eget navn.
Ruud var med på å grunnlegge Idrettslaget Koll i 1940, og satt som formann fra 1940–1944.