I dagens verden har Birger Ruud blitt et tema for økende interesse og debatt for mennesker i alle aldre og samfunnslag. Enten det er dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i populærkulturen eller dens innflytelse på hverdagen, har Birger Ruud fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Birger Ruud satt et uutslettelig preg på den moderne verden, og det er avgjørende å forstå betydningen i den nåværende konteksten. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Birger Ruud og undersøke dens innvirkning på dagens samfunn.
Birger Ruud | |||
---|---|---|---|
![]() Ruud i 1936 | |||
Født | 23. aug. 1911[1][2][3][4]![]() Kongsberg | ||
Død | 13. juni 1998[1][2][3][4]![]() Kongsberg | ||
Beskjeftigelse | Alpinist, skihopper ![]() | ||
Søsken | Asbjørn Ruud Sigmund Ruud | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Egebergs Ærespris (1991) Holmenkollmedaljen (1937) | ||
Sport | Alpint[5] skihopping | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for ![]() | |||
Skihopp: | |||
![]() | |||
Gull | 1932 Lake Placid | Spesielt hopprenn | |
Gull | 1936 Garmisch-Partenkirchen | Spesielt hopprenn | |
Sølv | 1948 St. Moritz | Spesielt hopprenn | |
![]() | |||
Gull | 1931 Oberhof | Spesielt hopprenn | |
Gull | 1935 Vysoké Tatry | Spesielt hopprenn | |
Gull | 1937 Chamonix | Spesielt hopprenn | |
Sølv | 1939 Zakopane | Spesielt hopprenn | |
Alpint, herrer: | |||
![]() | |||
Bronse | 1935 Mürren | Kombinasjon |
Birger Johannes Ruud (født 23. august 1911 i Kongsberg, død 13. juni 1998 samme sted) var en norsk skihopper og alpinist. Han ble flere ganger olympisk mester og verdensmester.
Birger Ruud ble regnet som verdens beste skihopper i årene før andre verdenskrig. I 1931, 1935 og 1937 ble han verdensmester i hopp, og han tok OL-gull i denne øvelsen i 1932 og 1936. Under VM i alpint 1935 i Mürren tok han bronse i kombinasjonen. I tillegg vant han utfor i 1936, men utfor inngikk bare i den alpine kombinasjonen og her ble Ruud nummer fire sammenlagt. I 1937 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.
25. februar 1943 ble Ruud sammen med sin bror Sigmund arrestert for å deltatt i et ulovlig skirenn – et skirenn som ble arrangert som svar på den tyske okkupasjonsmaktens nazifisering av idretten.[6] Ruud satt i tyskernes fangeleir på Grini ved Oslo i ett år.[6] Etter krigen deltok han, 36 år gammel, i OL i 1948, og tok sølvmedalje i det spesielle hopprennet. Ruud var norsk flaggbærer i vinter-OL 1948 i St. Moritz.
Ved åpningen av OL 1994 på Lillehammer skulle Birger Ruud vært norsk flaggheiser, men før åpningsseremonien fikk han hjerteproblemer og ble kjørt til sykehuset. Der måtte Ruud følge åpningsseremonien fra sykesenga.
Birger Ruud ble kanskje mer populær på eldre dager – som aktiv måtte han dele berømmelsen med brødrene Sigmund og Asbjørn, og til en viss grad hele hoppmiljøet i Kongsberg IF. Birger Ruud mottok Egebergs Ærespris 80 år gammel etter at reglene for tildelingen var gjort om slik at to ulike vinteridretter ble godkjent. I Ruuds aktive tid krevdes det en sommer- og en vinteridrett.
Da Birger Ruud døde i 1998 besluttet regjeringen å tildele ham begravelse på statens bekostning. Han var den første idrettsutøver som ble denne store ære til del.
I Kongsberg er det reist en bronsestatue av Birger Ruud laget av billedhoggeren Per Ung. Ruud har også en vei oppkalt etter seg.[7]