Sedimentær bergart

I dagens artikkel vil vi utforske alle fasetter av Sedimentær bergart, et emne som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens historiske relevans, er Sedimentær bergart et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Gjennom denne artikkelen vil vi oppdage de forskjellige perspektivene som finnes på Sedimentær bergart, samt implikasjonene det har på hverdagen vår. Enten på et personlig, kulturelt eller vitenskapelig plan, inviterer Sedimentær bergart oss til å reflektere over grunnleggende aspekter ved vår eksistens. Les videre for å legge ut på en fascinerende reise gjennom dette spennende emnet.

Lys kalkstein på mørk alunskifer ved Nærsnes i Røyken.
Foto: Kjetil Lenes
Sandstein i Lower Antelope Canyon som er forvitret av vær og vind.

Sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter består av konsoliderte sedimenter.[1] Den kan være en lagdelt bergart, som har svært gode kløvegenskaper mellom hvert lag, som skifer. Den kan inneholde boller (runde stykker) av ulike bergarter, innstøpt i en sement (forsteinet leire) som konglomerater, eller ha en homogen struktur som sandstein og kalkstein.

Dannelse

Dannet ved avsetning eller avleiring av mineraler og gamle bergartsfragmenter. Sedimentære bergarter er vanligst dannet av materiale fra eldre forvitrede bergarter (grus, sand og leire). Disse er forvitret på grunn av frost (frostsprenging), mekaniske påkjenninger, ras og isbreer.

Disse har blitt avsatt etter å ha blitt ført med vind eller vann. Vanligst er de ført med vannmasser (elv) ut i et basseng (vann, havet) og blitt avsatt der, lag på lag. Nærmest elveutløpet avsettes de største og tyngste fragmentene, mens de små og lette fragmentene føres med vannmassene lengre ut i bassenget før de synker til bunnen og avsettes.

Avsetning fra et elveløp, skjer i intervaller eller sykluser. Fordi mengden av vann i elven og mengden av bergartsmaterialene i vannet varierer med årstidene, vil det avsatte laget bli variert og lagdelt, med grovere og finere masse.

Sedimentene (avsetningene) er herdet, sementert eller «forsteinet». Høyt trykk og temperatur har bidratt til dannelsen av denne gruppen bergart. Men de er ikke omdannet (metamorfose), slik som hos de metamorfe bergartene, der bergarten er krystallisert. Sedimentære bergarter er døde og mangler krystaller.

Oppsummering av dannelse: Forvitring → Erosjon → Transport → Sedimentasjon → Litifisering

Sedimentære bergarter deles inn i fire grupper etter hvordan de er dannet, eller rettere, hvorhen og hvordan de er avsatt.

  • Fluviale bergarter – avsatt i elveløp
  • Deltaiske bergarter – fra elvedelta
  • Marine bergarter – fra havet
  • Eoliske bergarter – avsatt med vinden

Oppdeling i hovedgrupper

De deles inn i tre hovedgrupper etter hvilke materialer de er dannet av:

Klastiske

Dannet av forvitring, transport og deposisjon.

Kjemiske

Dannet ved utfelling av komponenter fra vann.

Biogene (organiske)

Dannet fra organisk materiale, i hovedsak planterester eller dyr.

Klassifisering

Følgende særtrekk har betydning for å klassifisere bergarten:

  • Kornstørrelse
  • Kornenes sorteringsgrad
  • Kornenes rundingsgrad
  • Type bollemateriale
  • Type sement
  • Type matriks

Referanser

  1. ^ Sigmond, Ellen M. O. (2013). Norsk geologisk ordbok med engelsk-norsk ordliste. Trondheim: Akademika. ISBN 978-82-321-0151-1. OCLC 1028463954. 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.