Breksje

Denne artikkelen vil ta opp temaet Breksje, som har vakt stor interesse på ulike samfunnsområder. I årevis har Breksje vært gjenstand for en rekke studier og forskning, noe som har gitt større kunnskap om dens betydning og relevans i ulike sammenhenger. På samme måte har Breksje skapt debatter og kontroverser på grunn av dens implikasjoner i folks daglige liv. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å tilby en uttømmende analyse av Breksje, med tanke på dens mange fasetter og dens innvirkning på dagens samfunn.

Basaltbreksje med grønn matriks av epidot.
Neugrundbreksje, består av gneis og amfibolitt, fra et meteorittnedslag for 540 millioner år siden.
Hydrotermal breksje, Cloghleagh Iron Mine, nær Blessington i Irland, består av kvarts og manganoksider, etter seismisk aktivitet for 12 millioner år siden.
Silisifisert og mineralisert breksje. Lys grå er dolomitt med lite kvartsinneslutninger. Mørk grå er jaspis og ertsmineral. Liten sprekk i nedre hjørne av stuffen inneholder sfaleritt i karbonater. Pend Oreille mine, Pend Oreille County, Washington.

Breksje er en bergart som består av bruddstykker av ulike mineraler eller bergarter i en matriks, som er av mer finkornet sementeringsmateriale. Breksje er således en variant av konglomerat, men karakterisert av at fragmentene er bruddstykker med skarpe kanter.[1][2]

Breksje kan ha ulik dannelsesmåte, som sedimentær breksje, tektonisk breksje, vulkansk breksje, eller hydrotermal breksje.

En internasjonalt kjent breksje i Norge finnes i Biriformasjonen, fredet som Kremmerodden naturminne ved Mjøsa.

Se også

Referanser

  1. ^ «Breksje». Gea Norvegica UNESCO Global Geopark. 25. september 2023. Besøkt 2. januar 2025. 
  2. ^ «Breksje». Universitet i Agder. Besøkt 2. januar 2025.