I dag er Sede vacante et tema som vekker stor interesse i samfunnet. I flere tiår har Sede vacante vært gjenstand for studier, debatt og analyser innen ulike felt, fra vitenskap og teknologi til kunst og kultur. Betydningen av Sede vacante ligger i dens innflytelse på menneskers daglige liv og dens evne til å generere betydelige endringer i verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver knyttet til Sede vacante, analysere dens innvirkning på dagens samfunn og reflektere over dens rolle i fremtiden.
Sede vacante eller sedesvakans er en betegnelse på perioden hvor et embetssete står tomt (vakant) i påvente av valg eller oppnevnelse av en ny person. Det brukes særlig om bispeseter i perioden mellom to biskoper, men kan også brukes om andre embeter.
Om Den hellige stol (pavestolen) brukes begrepet i perioden mellom en paves død og valget av en ny pave. Dette embetet er et særtilfelle, fordi pavene med noen ytterst få unntak sitter inntil sin død, slik at det oppstår sedesvakans. For andre bispeseter enn Roma skal biskopen normalt få avløsning når helsen begynner å svikte eller han oppnår en viss alder. Dersom denne perioden blir lengre enn noen uker, går den over til å være et interregnum. Hovedforskjellen er at under en vakans er de aller fleste styrefunksjoner satt ut av spill, mens under et interregnum må flere funksjoner fylles på irregulært vis. Siste gang det ble erklært at man hadde et interregnum var perioden fra 10. november 1241 til juni 1243.