I dagens verden er Interregnum et tema med økende interesse innen ulike områder og sektorer. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Interregnum blitt et konvergenspunkt for diskusjon og analyse. Dens innvirkning strekker seg til ulike områder, fra økonomi og politikk, til samfunn og kultur. I denne artikkelen vil vi utforske temaet Interregnum i dybden, analysere implikasjoner og konsekvenser i ulike sammenhenger. Fra fremveksten til i dag har Interregnum vist seg å være en avgjørende faktor i beslutningstaking og for å forme verden vi lever i.
Interregnum (latin) er tidsrommet fra en herskers død eller avgang til den nye herskeren har tatt over.
I de siste århundrene har det i Norge vært vanlig at en ny konge overtar i samme øyeblikk som den forrige dør, men i middelalderen forekom interregnum meget ofte, også i Norge (1481–1483) og (1533–1537)
I Danmark var «den kongeløse tid» 1332–1340 og tiden 1533–1534.
I valgmonarkier som f.eks. i Vatikanstaten har man en form for interregnum mellom pavevalgene; dog kalles den bare dette dersom den trekker ut i tid. Dersom valgprosessen finner sted innen rimelig tid kalles perioden bare sede vacante, «ledig sete». I en slik periode bortfaller de fleste ordinære styrefunksjoner, og bare et minimalt forvaltningsapparat er i funksjon. Under et virkelig interregnum vil man innføre midlertidige løsninger for å få i gang visse basisfunksjoner. I en mer vid forstand brukes begrepet også om ledige bispeseter; dersom en person utnevnes av paven til å administrere et ledig bispesete blir han apostolisk administrator sede vacante.