Sanctus
I dagens verden har Sanctus fått uunngåelig relevans. Dens innvirkning merkes på alle områder av livet, fra politikk til teknologi, kultur og underholdning. Sanctus har utløst lidenskapelige debatter, generert dyptgripende endringer og satt kursen for en rekke arrangementer. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Sanctus, analysere dets mange fasetter og undersøke dets innflytelse på dagens samfunn.
Sanctus, latin for hellig, er et liturgisk ledd i den kristne messe, ofte blant de mest høytidelige. I den katolske kirke innleder leddet den eukaristiske bønn.
Teksten er hentet fra lovsangen serafene sang til Gud i tempelet i Jerusalem[1]og fra lovsangen folket i Jerusalem hyllet Jesus med da han red inn i byen den første palmesøndagen. (Matteusevangeliet 21.9[2]; Markusevangeliet 11.9–10[3]; Johannesevangeliet 12.13[4]).
En rekke komponister har satt musikk til Sanctus-teksten, både i form av enkeltstående verk og som del av messer.
De små klokkene som blant annet brukes ved katolske messer kalles sanctus.
Det siste elementet i Sanctus går under betegnelsen Benedictus; det er slik utskilt blant annet fordi det i den eldre katolske messeliturgi ikke ble benyttet sammen med det øvrige.
Tekst
Teksten lyder på latin, Romersk rite:[5]
Sanctus, Sanctus, Sanctus,
Dominus Deus Sabaoth;
pleni sunt coeli et terra gloria tua.
Hosanna in excelsis.
Benedictus, qui venit in nomine Domini.
Hosanna in excelsis.
I norsk oversettelse er teksten:[6]
Hellig, hellig, hellig, er Herren Sebaot.
All jorden er full av din herlighet.
Hosianna i det høyeste.
Velsignet være han som kommer i Herrens navn.
Hosianna i det høyeste.
Referanser