Samisk ortografi
I dagens verden har Samisk ortografi blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av befolkningen. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, økonomien eller kulturen, har Samisk ortografi posisjonert seg som et sentralt punkt for debatt og refleksjon i dag. Dens implikasjoner og konsekvenser dekker ulike områder, fra politikk til teknologi, inkludert utdanning og miljø. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Samisk ortografi og analysere dens innflytelse på verden vi lever i.
Samisk ortografi er rettskrivninga til de åtte samiske språka som har egne skriftspråk: sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, enaresamisk, skoltesamisk og kildinsamisk.
Det er mulig å identifisere tre ulike retninger i utviklinga av skriftspråk for samisk. Den eldste har som utgangspunkt at de ortografiske prinsippa skal være de samme for samisk som for majoritetsspråket. Dette går tilbake til tradisjonen i det landet hvor samisk først ble tatt i bruk som skriftspråk, i Sverige. Skriftspråka som følger i denne tradisjonen er det gamle umesamiske skriftspråket fra 1700-tallet, og til dels de moderne sørsamiske og lulesamiske skriftspråka. Også den eldste ortografien for nordsamisk i Norge, Leems rettskrivning, står i denne tradisjonen. Den andre tradisjonen går tilbake til Rasmus Rasks revisjon av Leem, og bygger på det fonematiske prinsippet. Nord-, enare og skoltesamisk følger denne tradisjonen. Den tredje tradisjonen representeres av kildinsamisk, som har fått ny rettskrivning tre ganger: først av russiske misjonærer, så på 1920- og 30-tallet som del av Stalins språkpolitikk, med det latinske alfabetet, og til slutt på 1970-tallet, med det kyrilliske alfabetet.
Blant samer er det en sterk følelse av at det er ett samisk folk. Nå og da har det gitt seg utslag i framlegg til et samla samisk skriftspråk, men til det er de språklige forskjellene for store.