I dagens verden har Samfunn (økologi) blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, økonomien eller kulturen, er Samfunn (økologi) et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens implikasjoner i nåtiden og fremtiden, har Samfunn (økologi) utløst debatt på forskjellige områder, generert motstridende meninger og ført til refleksjon over dens betydning og virkning. Derfor er det viktig å gå dypere inn i studien og analysen av Samfunn (økologi), for å forstå dens innflytelse og omfang i den nåværende konteksten. Gitt denne virkeligheten er det nødvendig å nærme seg temaet Samfunn (økologi) fra ulike perspektiver, for å tilby en global og berikende visjon som tilfredsstiller nysgjerrigheten og interessen til alle lesere.
Et samfunn (også biocønose) betegner i økologien helheten av artene som forekommer på et bestemt sted. Vitenskapen som undersøker økologiske samfunn og interaksjonene mellom deres arter, er en delgren av økologien kalt samfunnsøkologi. Samfunnsøkologiens oppgave er å forske på årsakene til, opprettholdelsen av og konsekvensene av det biologiske mangfoldet i ulike samfunn.
Et samfunn er den biotiske («levende») delen av et økosystem; dvs. et økosystem består av et eller flere samfunn og dets/deres abiotiske miljø (kalt biotop eller habitat). Det dominerende samfunnet på en større del av jordoverflaten kalles biom.
Samfunn kan avgrenses på flere ulike måter. Er samfunnet tett knyttet til et bestemt habitat eller en bestemt naturtype, kan det avgrenses fysisk langs habitatets grenser. Slike grenser kan være nokså skarpe (f.eks. bredden som skillet mellom samfunnet i og ved siden av en innsjø) eller flytende (f.eks. overgangen mellom en montan og en subalpin skog). En annen måte er taksonomisk avgrensning etter samfunnets dominerende art, f.eks. mellom en eike- og en bøkeskog. Til slutt kan samfunn avgrenses empirisk, enten gjennom statistiske analyser av forekomsten av ulike arter eller ved å dokumentere interaksjoner mellom samfunnets arter. Ifølge noen definisjoner på samfunn bør begrepet sågar begrenses til de artene som faktisk interagerer med hverande.
Sammensetningen av et samfunn er det som utgjør det biologiske mangfoldet. Det kan måles helt enkelt som artsrikdom (antall arter i samfunnet) eller uttrykkes gjennom ulike mål på biodiversitet (summen av arter vektet for deres relative hyppighet).
Artene i et samfunn kan inngå en rekke ulike interaksjoner. De viktigste er interspesifikk konkurranse (–/–), predasjon (+/–), parasittisme (+/–), mutualisme (+/+), kommensalime (+/0) og amensalisme (0/–). (Parentesene angir om interaksjonene er positive, negative eller nøytrale for de to involverte artene.)