I våre dager er Naturtype et tema som har fått mer og mer aktualitet i dagens samfunn. I årevis har det blitt et spørsmål av interesse for både eksperter og allmennheten. Dens innvirkning manifesterer seg på forskjellige måter, fra det personlige til det globale nivået, og har skapt debatter og refleksjoner om implikasjonene. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Naturtype og analysere dens betydning i ulike sammenhenger, med sikte på å tilby en fullstendig og opplysende visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Naturtype er et begrep som er definert i naturmangfoldsloven slik: Ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster.[1] Begrepet ligger således tett opptil begrepet økosystem. Det finnes ulike verktøy for kategorisering av naturtyper. En internasjonal standard er «European Nature Information System» (EUNIS).[2] I Norge brukte man Direktoratet for naturforvaltnings «Håndbok 13», «Kartlegging av naturtyper - verdsetting av biologisk mangfold».[3] Dette verktøyet ble erstattet av «Naturtyper i Norge» (NiN), publisert i 2009.[4]
I norsk forvaltning brukes begrepet både om områder som er lite påvirka av menneskelig aktivitet, såvel som kulturbetinga naturtyper og grøntstrukturer i byer. Naturtypene har elementer både av flora, fauna, geologi og landformer.
Det er Rio-konvensjonen fra 1992 om biologisk mangfold som forplikter alle land til å kjenne og ivareta sitt biologiske mangfold innenfor landets grenser. Kommunene er pålagt å kartlegge sine naturtyper for å framskaffe et sikrere grunnlag for en bærekraftig arealforvaltning. Særlig er det lagt vekt på å få oversikt over naturtyper som enten inneholder trua og sårbare arter (rødlistearter), som har stor artsrikdom eller som er i tilbakegang.