Temaet for Rudolf Christoph Eucken er et som har vekket interesse og debatt i lang tid. Gjennom årene har det blitt et objekt for studier, analyse og refleksjon for eksperter og elskere av emnet. Rudolf Christoph Eucken har vært gjenstand for flere undersøkelser og relevansen i dagens samfunn er udiskutabel. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Rudolf Christoph Eucken, fordype oss i de mest relevante aspektene og tilby en fullstendig og oppdatert visjon av dette spennende emnet.
Rudolf Christoph Eucken | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Rudolf Christoph Eucken 5. jan. 1846[1][2][3][4] ![]() Aurich[5] | ||
Død | 15. sep. 1926[2][6][7][8]![]() Jena[9] | ||
Beskjeftigelse | Filosof, skribent, universitetslærer, prosaforfatter ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Doktorgrads- veileder | Friedrich Adolf Trendelenburg[10] | ||
Ektefelle | Irene Eucken | ||
Barn | Walter Eucken | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Det tyske keiserrike Weimarrepublikken | ||
Gravlagt | Aurich Stadtfriedhof | ||
Medlem av | Akademie gemeinnütziger Wissenschaften Kungliga Vetenskapsakademien Accademia Nazionale dei Lincei Corps Frisia Göttingen StMV Blaue Sänger Göttingen | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur (1908)[11][12] | ||
Signatur | |||
![]() | |||
![]() |
Nobelprisen i litteratur 1908 |
Rudolf Christoph Eucken (født 5. januar 1846 i Aurich i Øst-Friesland i Kongedømmet Hannover, død 15. september 1926 i Jena) var en tysk (frisisk) filosof. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1908. Han var far til Walter Eucken.
Rudolf Christoph Euckens far, Ammo Becker Eucken (1792–1851) døde da han var barn, og han ble oppfostret av sin mor, Ida Maria (1814–1872), født Gittermann.[13] Han gikk på skole i Aurich, der en av hans lærere var den klassiske filolog og filosof Ludwig Wilhelm Maximilian Reuter (1803–1881).
Han studerte ved universitetet i Göttingen (1863–66), der Hermann Lotze var en av hans lærere, og så ved Universitetet i Berlin.[13] Der ble han særlig inspirert av professor Friedrich Adolf Trendelenburgs etikk og historiske tilnærming til filosofien.[trenger referanse]
Han ble utnevnt til professor i filosofi i 1871 i Basel og 1874 i Jena.
I Sverige befattet kong Oscar II seg med hans religionsfilosofiske skrifter, og Eucken ble medlem av det svenske vitenskapsakademi.
Eucken ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1908. I Tyskland ble denne anerkjennelse mottatt med skepsis fra folk som Ernst Haeckel.[trenger referanse]
Hans hovedarbeider er Prolegomena zur forschung über die einheit des geisteslebens (1887), Die einheit des geisteslebens in bewusstsein und that der menschheit (1888) og Der wahrheitsgehalt der religion (1901).