I dagens verden har Roger Garaudy blitt et tilbakevendende tema for interesse og debatt. Siden fremveksten har Roger Garaudy fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og generert et bredt spekter av meninger og perspektiver. Opp gjennom historien har Roger Garaudy spilt en grunnleggende rolle på ulike områder, og påvirket sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske aspekter. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj virkningen og viktigheten av Roger Garaudy, analysere dens forskjellige fasetter og avdekke implikasjonene i vårt moderne samfunn.
Roger Garaudy Ragaa Garaudy | |||
---|---|---|---|
Født | Roger Jean Charles Garaudy 17. juli 1913[1][2][3][4] ![]() Tarbes | ||
Død | 13. juni 2012[1][5][2][6]![]() Neuilly-sur-Seine | ||
Beskjeftigelse | Forfatter, politiker | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Lycée Thiers | ||
Parti | Parti communiste français (1933–1970) | ||
Nasjonalitet | Frankrike[7][8] | ||
Medlem av | Kongeriket Marokkos Akademi (assosiert medlem)[9] | ||
Utmerkelser | Croix de guerre 1939–1945 Prix des Deux Magots (1980) Al-Gaddafi internasjonale menneskettighetspris King Faisal International Prize in Service to Islam (1986) (sammen med: Ahmed Deedat) |
Roger Garaudy eller Ragaa Garaudy[10] (født 17. juli 1913, død 13. juni 2012)[11][12] var en fransk motstandskjemper under den andre verdenskrig, framtredende kommunistisk aktivist, teoretiker, og forfatter. Han konverterte til islam i 1982. Mange av hans bøker og tanker har blitt vurdert kontroversielle, særlig hans Holocaust-benektelse. Av den grunn fikk han både vanskeligheter i de akademiske sirkler som juridiske problemer.[12]
Han ble født i en både katolsk og ateistisk familie i Marseille, men Garaudy konverterte til protestantismen da han var 14 år. Under den andre verdenskrig gikk han inn i den franske motstandsbevegelsen, og ble tatt og satt fengslet i Djelfa i Algerie som krigsfange. Etter krigen meldte han seg inn i det franske kommunistpartiet. Som politisk kandidat klarte han å bli valgt inn i nasjonalforsamlingen og ble til sist senator. Han ble også partiets ledende teoretiker og forfattet flere marxistiske verker. I 1970 ble han ekskludert fra kommunistpartiet på grunn av at han hadde protestert mot den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia.
I 1982 konverterte Garaudy til islam, og begynte å kritisere det gamle og Det nye testamente. Som muslim tok han navnet Ragaa og ble en framtredende muslimsk kommentator. Han ble en sterk motstander av Israel og tilsvarende tilhenger av den palestinske saken. Han giftet seg med Salma Taji Farouki. Garaudy skrev mer enn femti bøker, hovedsakelig om politisk filosofi og marxisme. I 1996 utga Garaudy sin mest kontroversielle bok, Les Mythes fondateurs de la politique israelienne, senere oversatt til engelsk som The Founding Myths of Modern Israel. I argumentasjonen mot staten Israel bedrev han Holocaust-benektelse, selv om han senere hevdet at han ikke støttet nazistenes metoder. Ettersom boka inneholdt Holocaust-benektelse, hvilket er en forbrytelse i Frankrike, ble den fradømt ytterligere utgivelse. Garaudy ble også bøtelagt og gitt fengselsstraff.[13] I denne tiden fikk han betydelig støtte fra den islamske verden, særlig fra Iran hvor 160 medlemmer av det iranske parlament signerte et opprop til hans støtte. Irans president Muhammed Khatami beskrev Garaudy som en «tenker» og en «troende» som ble forfulgt for å utgi en bok som var «ubehagelig for Vesten».[14][15]
Ved hans død i 2012 ble Garaudy hyllet i den muslimske verden. Fares Al-Wabasha, en spaltist for den jordanske avisen Al-Dustour skrev: «Kun sjelden treffer vi en framstående vestlige filosof og tenker som Roger Garaudy, som støtter den arabiske saken og avslører på rasjonelt og vitenskapelig vis de skamfulle påstandene til den sionistiske bevegelsen, og undergraver dets kolonialistiske foretak i regionen...»[16] Den tunisiske skribenten Tawfiq Al-Madina hevdet i den syriske avisen Al-Thawra at Garaudy hadde «avslørt de falske mytene til sionistene og deres falske propaganda angående Holocaust...»[16] Tilsvarende karakteriserte det iranske nyhetsbyrået Fars News Agency ham for «den første benekter av Holocaust-myten.»[16]