Robert Ritter von Greim

I dagens verden har Robert Ritter von Greim fått stor betydning på ulike områder av livet vårt. Fra politikk til teknologi, kultur og samfunn har Robert Ritter von Greim blitt et tema for stadig samtale og debatt. Meningene om Robert Ritter von Greim varierer mye, noe som viser kompleksiteten og betydningen den har i dag. Denne artikkelen vil forsøke å utforske ulike aspekter ved Robert Ritter von Greim, og dykke ned i dens innvirkning og relevans i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens innflytelse på hverdagen har Robert Ritter von Greim skapt stor interesse, og det er avgjørende å forstå rekkevidden og innvirkningen på samtidsverdenen.

Robert Ritter von Greim
Robert Ritter von Greim i 1940
Født22. juni 1892[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bayreuth[4]
Død24. mai 1945[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (52 år)
Salzburg[6]
Cyanid-forgiftning
BeskjeftigelseFlyger, militært personell Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
GravlagtSalzburg
UtmerkelserPour le Mérite
Militär-Max-Joseph-Orden
Jernkorsets ridderkors med ekeløv og sverd
TroskapKeiserriket Tysklands flagg Tyske keiserriket til 1918
Tysklands flagg Weimarrepublikken til 1933
Tysklands flagg Tyskland til 1945
VåpenartLuftwaffe
Tjenestetid1911–1945
Militær gradGeneralfeltmarskalk
EnhetKaiserliche Armee Kaiserliche Armee
Reichswehr Reichswehr
Luftwaffes flagg Luftwaffe
KommandoerLuftwaffes flagg Luftwaffe
Deltok iFørste verdenskrig
Andre verdenskrig
Robert Ritter von Greim på Commons
Et Fieseler Fi 156 Storch tilsvarende det Greim og Hanna Reitsch landet med i Tiergarten ved Brandenburger Tor under slaget om Berlin på vei til Førerbunkeren

Robert Ritter von Greim (født 22. juni 1892 i Bayreuth i Bayern, død 24. mai 1945 i Salzburg, Østerrike) var en tysk flyver og generalfeltmarskalk under andre verdenskrig. Han deltok også i første verdenskrig.

Bakgrunn og første verdenskrig

Robert Greim var sønn av en bayersk politikaptein. I 1911 ble han tatt opp som kadett i hæren og tjenestegjorde i første verdenskrig i artilleriet. I 1915 ble han flyttet over til Fliegertruppe, det tyske luftvåpenet. Greim fløy først tosetere, men gikk så over til Jasta 34b (Jagdstaffel, «jagerskvadron») i 1918. Enheten hadde da blitt utstyrt med overflødige fly fra Jagdgeschwader I, som Manfred von Richthofen hadde ledet inntil sin død 21. april 1918. Selv om flyene var gamle, var de betraktelig bedre enn de Jasta 34b hadde fra før. I juni 1918 var Greim i kamp med en Bristol F.2, og flyet hans ble skadet. Han klarte allikevel å landet og kom uskadd fra hendelsen.

Han skjøt ned 28 fly, og ble tildelt Jernkorset, Pour le Mérite og den bayerske Militär-Max-Joseph-Orden. Sistnevnte innebar også adelskap og riddertittelen Ritter og adelspredikatet von til navnet.

Mellomkrigstiden

Under Kappkuppet i mars 1920 hadde han ansvaret for flytrafikken mellom Berlin og München, men forlot etter eget ønsket det militære senere samme år, med grad av hauptmann. Han studerte deretter juss i München. Han arbeidet deretter i en bank, og fra midten av 1920-årene var han i Kina for å bistå i oppbyggingen av et luftvåpen for Kuomintang-regjeringen.[7] Da han kom tilbake til Tyskland ble han sjef for flyskolen i Würzburg, hvor blant andre Elly Beinhorn var.[7]

I 1933 bad Hermann Göring ham om hjelp til å gjenoppbygge et tysk luftvåpen, Luftwaffe. I 1934 ble Greim kommandant for den første jagerflyverskolen siden den hemmelige skolen i Lipetsk ble stengt under Weimarrepublikken. Årsaken til hemmeligholdet var at Tyskland ifølge Versaillestraktaten ikke hadde anledning til å ha et luftvåpen.

Greim fikk i 1938 kommandoen over avdelingen for forskningsteknikk i Luftwaffe.

Andre verdenskrig

Han var involvert i slaget om Storbritannia og Operasjon Barbarossa. Hitler gav ham Jernkorsets ridderkors med eikeløv og sverd, hvilket gjorde ham til en av de høyest dekorerte offiserer i Det tredje rike.

Slaget om Berlin

Under slaget om Berlin fløy Greim inn til byen sammen med Hanna Reitsch for å møte Hitler. Flyet ble beskutt og Greim ble såret i foten, og Reitsch overtok flyvningen. De klarte å lande på en improvisert flystripe i Tiergarten ved Brandenburger Tor.[8] Hitlers privatlege, Ludwig Stumpfegger, tok seg personlig av Greim i Førerbunkeren. De to flyverne forsøkte å få Hitler til å bli med dem ut av byen, men Hitler nektet. På dette tidspunkt hadde Hitler fått kjennskap til at Göring uten hans tillatelse hadde kontaktet de allierte for å forhandle, og avsatte ham. Han forfremmet Greim til generalfeltmarskalk, og utnevnte ham til kommandant for Luftwaffe. Dette var en tom tittel, ettersom Luftwaffe var en minimal styrke, med få fly og nesten ikke noe drivstoff.

Død

Reitsch greide å fly Greim ut av Berlin, og de ble begge tatt til fange av amerikanske soldater 8. mai 1945, samme dag Tyskland kapitulerte. Det ble bestemt at han skulle overføres til de sovjetiske styrkene, og da Greim fryktet å bli torturert og henrettet av russerne valgte han å begå selvmord med cyanid den 24. mai 1945.[9] Han siste ord var: «Jeg er sjefen for Luftwaffe, men jeg har ikke noe Luftwaffe».[10]

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000525, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som Robert Ritter Von Greim, Find a Grave-ID 13794084, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  5. ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 24334
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  7. ^ a b Militär X: Omtale av Greim
  8. ^ Hans Dollinger: The Decline and Fall of Nazi Germany and Imperial Japan: A Pictorial History of the Final Days of World War II, tr. Arnold Pomerans, Feltham: Hamlyn Odhams / New York: Crown, 1968, OCLC 721310250, s. 228.
  9. ^ Wistrich, Robert S. (2001) . «Greim, Robert Ritter von». Who's Who in Nazi Germany (3 utg.). Routledge. s. 84. ISBN 978-0-415-26038-1. Besøkt 8. mars 2014. 
  10. ^ «THE REICH'S EX-LEADERS EXPLAIN WHY THEY WERE BEATEN». Arkivert fra originalen 28. februar 2017. Besøkt 8. mars 2014. 

Litteratur

  • Fellgiebel, Walther-Peer (2000). Die Träger des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939–1945 – Die Inhaber der höchsten Auszeichnung des Zweiten Weltkrieges aller Wehrmachtsteile [Bærere av Jernkorsets ridderkors 1939-1945 - den høyeste utmerkelsen fra andre verdenskrig blant alle Wehrmachts våpengrener] (på tysk). Friedberg, Germany: Podzun-Pallas. ISBN 978-3-7909-0284-6. 
  • Schaulen, Fritjof (2003). Eichenlaubträger 1940 – 1945 Zeitgeschichte in Farbe I Abraham – Huppertz [Ekeløvsbærere 1940 – 1945 samtidshistorie i farger I Abraham – Huppertz] (på tysk). Selent, Germany: Pour le Mérite. ISBN 978-3-932381-20-1. 
  • Scherzer, Veit (2007). Die Ritterkreuzträger 1939–1945 Die Inhaber des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939 von Heer, Luftwaffe, Kriegsmarine, Waffen-SS, Volkssturm sowie mit Deutschland verbündeter Streitkräfte nach den Unterlagen des Bundesarchives [Ridderkorsbærere 1939–1945 Innehavere av Jernkorsets ridderkors 1939 fra hæren, luftforsvaret, marinen, Waffen-SS, Volkssturm samt andre stridskrefter alliert med Tyskland ifølge dokumentasjon i det tyske forbundsarkivet] (på tysk). Jena, Germany: Scherzers Miltaer-Verlag. ISBN 978-3-938845-17-2. 
  • Thomas, Franz (1997). Die Eichenlaubträger 1939–1945 Band 1: A–K [Ekeløvsbærere 1939–1945 bind 1: A–K] (på tysk). Osnabrück, Germany: Biblio-Verlag. ISBN 978-3-7648-2299-6. 

Eksterne lenker