I denne artikkelen vil vi fordype oss i Robert Musils verden for å utforske dens mange fasetter og oppdage betydningen i forskjellige sammenhenger. Gjennom historien har Robert Musil spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket måten vi forholder oss, arbeider og fungerer på i samfunnet. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Robert Musil vært gjenstand for studier og debatt, og generert endeløse tolkninger og meninger. Gjennom denne artikkelen foreslår vi å analysere og reflektere over Robert Musil, avdekke dens mest relevante aspekter og tilby et kritisk og omfattende utseende som lar oss forstå dens sanne omfang.
Robert Musil | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 6. nov. 1880[1][2][3][4]![]() Klagenfurt[5][6] | ||
Død | 15. apr. 1942[1][2][3][4]![]() Genève[7][6] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, bibliotekar, romanforfatter, dramatiker, manusforfatter, essayist, ingeniør, prosaforfatter ![]() | ||
Akademisk grad | Doktorgrad (1908) (deles ut av: Humboldt-Universität zu Berlin)[8] | ||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin (1903–1908) (studieretning: psykologi, filosofi) | ||
Doktorgrads- veileder | Carl Stumpf | ||
Ektefelle | Martha Musil | ||
Far | Alfred Musil | ||
Nasjonalitet | Østerrike | ||
Gravlagt | Cimetière des Rois | ||
Utmerkelser | Gerhart Hauptmann-prisen (1929) Kleist-prisen (1923) | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Robert Musil (opprinnelig[trenger referanse] Robert Edler von Musil – etternavnet med trykk på første stavelse[9]; 1880–1942) var en østerriksk forfatter. Hans hovedverk er den ufullendte Der Mann ohne Eigenschaften (Mannen uten egenskaper), en av modernismens viktigste romaner. Romanen behandler det moralske og intellektuelle forfall i det østerriksk-ungarske rike og foregår i det oppdiktede «Kakanien», en operetteaktig stat hvis navn Musil skapte av de to k'ene i det både keiserlige og kongelige Østerrike. Handlingen foregår i hovedstaden Wien i tiden like før utbruddet av første verdenskrig. Musil gjorde tjeneste som offiser i den østerrikske hæren ved Italiafronten 1914–1918.
Robert Musils foreldre var ingeniør og universitetsprofessor Alfred Musil og Hermine, født Bergauer. Han vokste opp forskjellige steder, alt etter hvorhen faren ble forflyttet, og gikk på skole blant annet i Steyr.
Faren nedstammet fra gammel østerriksk adel[trenger referanse] og slekten ble adlet i 1917 av huset Habsburg. Moren kom fra Böhmen. Fire år før Robert hadde de fått den eldre søsteren Elsa, men hun døde før hun var fylt ett år. Robert Musil spekulerte senere om Elsas, den søster han aldri fikk se, betydning for hans eget liv.
Musil giftet seg i 1911 med Martha Marcovaldi, i hennes andre ekteskap (fraskilt). De fikk ingen barn sammen.
Musil utdannet seg til offiser og ingeniør i Østerrike, og studerte filosofi i Berlin. Han arbeidet blant annet som bibliotekar og var en tid anstilt ved utenriksdepartementet. Han deltok i første verdenskrig ved den italienske front.
Etter krigen begynte Musil på arbeidet på sitt omfangsrike livsverk Mannen uten egenskaper, en roman som kan sies å utgjøre en bro mellom den tradisjonelle litteraturen og den moderne.[trenger referanse] Første bind ble publisert i 1930 og det andre i 1932.
Hans øvrige forfatterskap bestod av flere noveller og en annen roman, dannelsesromanen Die Verwirrungen des Zöglings Törleß.
Etter nazistenes maktovertakelse i 1933 forlot Musil Tyskland, der han hadde vært bosatt (de siste årene i Berlin), og slo seg ned i Wien. Verk av ham ble brent under bokbålene rundt om i Nazityskland samme år. Da Anschluss ble et faktum i 1938 ble han nødt til å flykte også fra Østerrike. Han slo seg ned i Sveits, der han døde av et slaganfall i 1942. Ved sin død var han glemt og økonomisk ruinert.[trenger referanse]
Musil arbeidet frem til sin død på en fortsettelse av Mannen uten egenskaper og etterlot seg tusentalls sider med utkast.
Musil forble lenge relativt ukjent, men er etterhvert blitt løftet frem og sammenlignet med forfattere James Joyce, Marcel Proust, Virginia Woolf, Franz Kafka, Thomas Mann og Platonov.[trenger referanse]
Mannen uten egenskaper (Der Mann ohne Eigenschaften) tar sitt startpunkt i keiserdømmet Østerrike-Ungarn i 1914. Hovedpersonen Ulrich blir på forskjellig vis involvert i den såkalte parallellaksjonen, som var et forsøk på å manifestere Østerrikes avtagende makt under påskudd av å høytideligholde keiser Franz Josefs 70 år på tronen. Historien kretser omkring det østerrikske aristokrati og byråkrati og dets bestrebelser på å utforske hva den østerrikske folkesjelen egentlig består av.
Ulrichs «egenskapsløshet» sikter til hans uvillighet mot helt og holdent å innlemme seg i det samfunnsmessige og sosiale liv, men den er også et uttrykk for de motstridende impulser og intellektuelle reservasjoner som kan hemme mangesidig begavede menneskers handlingsevne. Ulrichs manglende egenskaper kan derfor ses som en styrke, en mulighet til ikke å låse seg som menneske eller sosialt vesen, men også som en manglende evne til å hengi seg og velge livsvei. På dette vis kommer Ulrich til å bli en interessant personlighet som forsøker å finne sin plass i livet. Musils roman har delvis også blitt tolket som en uhellsvanger advarsel mot primitive menneskelige handlingsmønster og overmenneskeideologier.
Musils skrifter ble forbudt av nazistene.
Wikiquote: Robert Musil – sitater