Riksdaler
I dag er Riksdaler et tema mye diskutert og analysert på ulike samfunnsområder. Dens innvirkning har nådd ulike områder, fra helse til teknologi, politikk og økonomi. Riksdaler har generert en rekke debatter og kontroverser som har fremhevet viktigheten av dens studie og forståelse. Gjennom årene har Riksdaler utviklet seg og tilpasset seg endringene og utfordringene den har møtt, og blitt et tema av interesse for både eksperter og hobbyister. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige aspektene og konsekvensene av Riksdaler, med sikte på å gi en fullstendig og oppdatert visjon av dette emnet som er så relevant i dag.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Riksdaler var en myntenhet i Danmark-Norge og Sverige. Opprinnelsen var en daler, en stor mynt av sølv, først utmyntet omkring 1518 i Joachimsthal (derav navnet) i Böhmen, nå i Tsjekkia. Vekten var én unse, ca. 27,2 g, med et sølvinnhold på 95,5 %.
Bakgrunn
Thaler ble snart preget i andre land, i Tyskland som reichsthaler, i engelsktalende land som dollar og i Norden som daler. I Danmark ble den første daleren slått under Christian III i 1537, og fra 1544 til 1813 var riksdaleren hovedmynt i Danmark-Norge.
I Danmark-Norge ble en rigsdaler delt i 4 mark eller 96 skilling. Rigsdaleren dannet grunnlaget for landets myntsystem fra 1500-tallet til 1813. Den ble vanligvis ikke utgitt som egen mynt. Mynten veide ca. 25 g, og sølvinnholdet var nær konstant i hele perioden.
Speciedaleren var hovedmynten i myntsystemet. Kronemynten var en mellomstor sølvmynt verd 2/3 speciedaler (1 riksdaler/4 mark) All småmynt ble betegnet som kurantmynt. Kronemynt ble innført i 1618.
1 krone = 1 1/2 riksdaler species = 126 skilling. I 1625 ble kronen redusert og tilsvarte da 1 1/3 riksdaler species. Kronebetegnelsen gikk da over på halvkronen, også kalt slettdaler.
Kurantdaleren ble tatt i bruk som regneenhet i 1695. 1 riksdaler kurant var lik en sum i småmynt med pålydende verdi lik det offisielle fastsatte antall skilling i en speciedaler. Verdiforholdet mellom species og kurant vekslet derfor.
1813–1816: Riksbankdaler
Da Riksbanken ble opprettet i 1813, ble det innført en ny pengeenhet, riksbankdaler (Rbdlr.). Dens verdi ble satt til 1/2 speciedaler, men kursen for riksbankdaleren sank hurtig.
1816–1875: Speciedaler, ort og skilling
Norges Bank ble opprettet i 1816, og fra samme år gjaldt et nytt myntsystem: 1 speciedaler = 5 ort = 120 skilling. Ved overgangen til kronemynt i 1875 ble 1 speciedaler satt til 4 kroner.
Fra 1875: Kroner og øre
I oktober 1875 sluttet Norge seg til den skandinaviske myntunion. Myntenheten ble 1 krone = 100 øre.
1537: 1 riksdaler = 3 mark = 48 skilling
1582: 1 riksdaler = 4 mark = 64 skilling
1602: 1 riksdaler = 4 mark = 66 skilling
1609: 1 riksdaler = 4 mark = 68 skilling
1610: 1 riksdaler = 4 mark = 74 skilling
1616: 1 riksdaler = 4 mark = 80 skilling
1618: 1 riksdaler = 84 skilling
1624: 1 riksdaler = 100 skilling
1625: 1 riksdaler = 6 mark = 96 skilling