I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Unse på en bred og detaljert måte. Unse er et tema av stor relevans i dag, som har generert en rekke debatter og motstridende meninger. På denne måten vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Unse, fra dets opprinnelse til dets konsekvenser for dagens samfunn. I tillegg vil vi undersøke ulike synspunkter og ekspertuttalelser, med sikte på å gi leseren en fullstendig og objektiv visjon om dette emnet. Ikke gå glipp av denne artikkelen der vi skal avdekke alle hemmelighetene til Unse.
Unse (av latin uncia) er en gammel vektenhet som ble brukt i Skandinavia, i Norge fram til det nye målesystemet, meterkonvensjonen senere SI-systemet, ble innført i 1875. En unse utgjorde i Romerriket 1/12 libra (også kalt romerpund) eller en unica (ca. 28,3 g). I Norge utgjorde en unse 1/16 skålpund, 1/8 mark eller ca. 31 g.[1]
Vekten kan imidlertid ha variert noe gjennom tiden, også i Skandinavia.
Den internasjonale enheten troy ounce tilsvarer 31,1034768 g. Den forkortes ofte t oz eller bare oz. Råvarene gull, sølv og andre verdifulle metaller prissettes som oftest i enheten dollar pr. ounce, det vil si dollar pr. 31,1034768 g av forskjellig renhet av stoffet.
Når ounce brukes som volumenhet, angis den som fluid ounce, forkortet fl oz. Denne enheten brukes hovedsakelig om flytende varer.[2] Volumenheten fluid ounce (fl oz) er i Storbritannia lik: 1 fl oz = 1/160 imp. gallon = 1/20 imp. pint = 28,4130625 ml.
Enheten avoirdupois ounce tilsvarer 28,349523125 g og er i bruk i USA. I Storbritannia opphørte enheten i 2000 på blant annet områdene økonomi, helsevesen og administrasjon, men brukes fortsatt i det daglige, særlig blant den eldre befolkningen.