I denne artikkelen vil temaet Revolutionary Internationalist Movement bli tatt opp, som har vært gjenstand for studier og interesse innenfor ulike områder gjennom årene. Revolutionary Internationalist Movement er et tema som har utløst kontrovers og debatt, på grunn av dets innvirkning og innflytelse på ulike sider av samfunnet. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil de ulike perspektivene og tilnærmingene som er foreslått angående Revolutionary Internationalist Movement bli undersøkt, for å gi en helhetlig og fullstendig visjon av dette temaet. Likeledes vil implikasjonene og konsekvensene som Revolutionary Internationalist Movement har hatt i ulike sammenhenger bli utforsket, samt mulige måter å adressere og løse utfordringene det utgjør. Gjennom kritisk refleksjon og grundig analyse vil vi søke å bidra til forståelse og kunnskap om Revolutionary Internationalist Movement, med det formål å berike debatten og fremme en berikende og konstruktiv visjon om dette temaet.
Revolutionary Internationalist Movement | |||
---|---|---|---|
Grunnlagt | 1984 | ||
Nedlagt | Antagelig 2012 | ||
Ideologi | Marxisme-leninisme-maoisme kommunisme |
Revolutionary Internationalist Movement (vanlig forkortelse RIM) var en organisasjon av maoistiske kommunistpartier som hadde som målsetting å opprette en ny kommunistisk internasjonale.
RIM ble formelt grunnlagt på et møte i London i 1984. De tre viktigste medlemme var USAs Revolutionary Communist party, Perus Kommunistiske Parti (bedre kjent som Sendero Luminoso) og Nepals Kommunistiske Parti. Andre partier med en viss støtte fantes blant annet i India, Tyrkia og Nepal. I de fleste andre land hadde RIMs medlemsorganisasjoner ingen politisk betydning. Et internasjonalt magasin og enkelte uttalelser var den viktigste utadvendte delen av forbundets virksomhet.
RIMs erklærte mål var å organisere Et KOMINTERN av en ny type. KOMINTERN, forkortelse for Den kommunistiske Internasjonalen, som Lenin grunnla i 1918 og ble oppløst av Stalin i 1943.
RIM-partiene betraktet seg som representanter for den virkelige maoismen i verden. De hadde endel politiske fellestrekk, blant annet støttetde ikke bare Mao, men også den såkalte firerbanden med Maos siste kone Jiang Qing i spissen, samt kulturrevolusjonen. De tok avstand fra alle kinesiske ledere etter Mao og hevdet at Deng Xiaoping gjennomførte en kontrarevolusjon i Kina.
Ikke alle maoistiske partier var med. Det neststørste maoistpartiet i 2006, Filippinenes kommunistiske parti var ikke medlem.
Flere av partiene hadde tendenser til énmannsledelse og persondyrking.
(Partiene og gruppene står på engelsk og norsk, siden de fleste ikke har et etablert norsk navn.)
I tillegg fantes det grupper og partier som sto nær RIM i flere land, for eksempel Canada, Tyskland, Bhutan og Bolivia.