I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Reservebaronen (revyvise), siden det er et aspekt som har blitt svært aktuelt i nyere tid. Fra ulike perspektiver har Reservebaronen (revyvise) påvirket samfunnet og har skapt debatter på ulike områder. Derfor er det vesentlig å undersøke i detalj hvilke implikasjoner og konsekvenser som Reservebaronen (revyvise) medfører, samt analysere mulige løsninger eller alternativer. I tillegg vil vi ta for oss ulike meninger fra eksperter på området, som vil fremheve relevante aspekter som vil bidra til å bedre forstå viktigheten av Reservebaronen (revyvise) i vår nåværende virkelighet.
Reservebaronen er en revyvise fra 1933 med tekst av Finn Bø.[1]
Visen ble første gang fremført av Victor Bernau våren 1933, i Chat Noir-revyen Det ligger i luften.[1] Teksten er en harselas over Fritz Wedel Jarlsberg, som i 1933 var ambassadør (minister) og hadde utgitt sine memoarer året før.[2][3]
Sangtittelen var Oslo-publikummet kjent med fra før; den tyske operetten Der Juxbaron fra 1913 hadde på norsk fått navnet Reservebaronen.
Revyteksten består av tre vers med refreng. Bernau opptrådte som Wedel Jarlsbergs dobbeltgjenger da han fremførte den. Første vers med refreng lyder slik:[2]
Det er moro å ligne en verdenskjent mann,
han Wedel og jeg er som to dråper vann.
Dem bukker og skraper hvor jeg kommer hen,
og jeg hilser flott og tar den. (Nikker nedlatende.)
Da jeg kom til Oslo med toget,
en formiddag, ble det litt broget,
for folk var møtt frem og begeistringen var stor,
de ropte på helten og kjempen fra nord,
forsamlingen jublet i kor:
Refreng:
«Du er den største vi eier og har,
hipp, hipp hurra for baronen!»
Så sang Reidar Kaas «Sigurd Jorsalafar»,
så tonen slo sprekk i stasjonen!
«Du er dyktig,» sa Bjørn, «ja, jeg synes sogar
du er større enn Nansen og Sarah Bernhardt,
jeg tror pinedø du er større enn far,
du er en av de største vi har!»