Dobbeltgjenger

I denne artikkelen vil vi utforske alle aspekter knyttet til Dobbeltgjenger. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, gjennom dens anvendelser på ulike områder, har Dobbeltgjenger blitt et tema med økende interesse de siste årene. Gjennom en detaljert og grundig analyse vil vi undersøke dens utvikling over tid, så vel som dens relevans i dag. I tillegg vil vi ta for oss meningene til eksperter på området, som vil komme med sine perspektiver og refleksjoner om Dobbeltgjenger. Ved å sammenligne ulike synspunkter og vurdere empiriske bevis, har denne artikkelen som mål å gi et omfattende og fullstendig syn på Dobbeltgjenger.

"Dobbeltgjenger nr. 1", maleri av Sebastian Bieniek, 2018.
«Hvordan de møtte seg selv», akvarell av Dante Gabriel Rossetti, 1864.

Dobbeltgjenger (tysk: doppelgänger; engelsk (fra tysk): doppelganger; opprinnelig i form av «gjenferd, gjenganger»)[1] kalles personer som er så like hverandre av utseende at de kan tas for å være samme person, selv om de ikke er i slekt med hverandre.[2]

Eneggede tvillinger kalles således ikke for dobbeltgjengere, til tross for at de ofte er veldig like hverandre utseendemessig. Forekomsten av dobbeltgjengere er vanligere i skjønnlitteraturen enn i virkeligheten. Dobbeltgjengere er populære i tegneserier, science fiction-filmer og videospill, og da ofte som en ond versjon av helten. I norsk mytologi er en vardøger en spøkelseaktig dobbeltgjenger som gjennomfører en levende persons handlinger fram i tid.

En person som med hensikt sminker og kler seg som en kjendis for å ligne denne, er ikke en dobbeltgjenger, men kalles en «look-alike» eller «wannabe». Også utkledde imitatorer kan bli svært lik en annen person.

Referanser

  1. ^ «doppelganger (n.)», Online Etymology Dictionary
  2. ^ «Dobbeltgjenger», Bokmålsordboka

Litteratur

  • Keppler, C. F. (1972): The Literature of the Second Self. University of Arizona Press.
  • Maack, L. H; Mullen, P. E. (1983): «The Doppelgänger, Disintegration and Death: A Case Report» i: Psychological Medicine 13, s. 651-654.
  • Miller, K. (1985): Doubles: Studies in Literary History. Oxford University Press.

Eksterne lenker