Rekkehus
I dagens verden er Rekkehus et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dens relevans og innvirkning varierer fra personlige til globale aspekter, og dens innvirkning merkes på alle områder av dagliglivet. Etter hvert som tiden går, fortsetter Rekkehus å utfordre kunnskapens grenser og skape debatt i samfunnet. I denne sammenhengen er det viktig å utforske dette emnet fullt ut, forstå dets implikasjoner og reflektere over dets innflytelse på livene våre. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Rekkehus, analysere dens mange fasetter og oppdage hvordan den kan påvirke våre oppfatninger og handlinger.
Et rekkehus er et hus som er bygget sammen med andre hus, som regel like hus, slik at de danner en rekke. Et rekkehus har typisk to murer/fasader felles med nabohusene, med unntak av endehusene. Fordelen ved rekkehus er at varmetap fra yttervegger minskes ved at kun to fasader vender ut mot det fri, og tomten er mindre enn ved enkeltstående hus.
Da rekkehus ble introdusert i Sverige på 1940-tallet, vakte det motstand hos eldre sosialdemokrater, fordi selve utformingen minnet om storgodsenes forhatte rader av kummerlige krypinn for statarne. Andre protesterte mot rekkehus fordi kvadratmeterprisen ble høyere enn om man bygget i flere etasjer. Og funksjonalismens fortalere raste mot rekkehus fordi et eget hjem på bakkenivå med sin egen liten plen foran angivelig ville «borgerliggjøre» beboerne.[1]
Rekkehus bundet sammen med garasjer eller boder kalles kjedehus.[2]
Skatteetaten kaller rekkehus for småhus.[3]
Referanser
- ^ Peter Englund: Drapet i Söndagsvägen (s. 18), forlaget Cappelen Damm, 2021, ISBN 978-82-02-704
- ^ «kjedehus», NAOB
- ^ «Forklaring av ord og begreper», Skatteetaten.no
Typer av hus
Se også