I dag fordyper vi oss i et tema som har vakt stor interesse gjennom årene: Småhus. Fra opprinnelsen til i dag har Småhus vekket nysgjerrigheten til både akademikere, forskere og entusiaster. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Småhus, fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag. Bli med oss på denne reisen gjennom historien og implikasjonene til Småhus, for å oppdage dens innflytelse på forskjellige områder og dens betydning i samtidsverdenen.
Småhus er en fellesbetegnelse på boliger med visse fellestrekk. Boligene kan ofte være fysisk bundet sammen ved at det er minst en felles vegg, eventuelt felles gulv/tak med naboboligen. Dette vil typisk være rekkehus og tomannsboliger. Eneboliger i rekke/kjede regnes også som småhus.[1]
I Norge er ulike bygningstyper klassifisert av organisasjonen Norsk Standard (tidligere Norges standardiseringsforbund), i dokumentet Klassifikasjon av byggverk – NS 3457. Kapittel 3 (NS 3457-3:2013) inneholder et system for denne klassifiseringen.[2] Systemet legges blant annet til grunn av Statistisk sentralbyrå (SSB)[3][4][5].
Direktoratet for byggkvalitet har i Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning, under henvisning til NS 3457-3:2013, definert småhus slik:
«enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer, jf. NS 3457-3:2013»[6]
Skatteetaten har definert tre forskjellige boligtyper: