I dag går vi inn i den spennende verdenen til Rekkefirer. Opp gjennom historien har Rekkefirer vært gjenstand for studier, beundring og kontrovers. Siden starten har den vekket nysgjerrigheten til de mest rastløse sinnene, som har forsøkt å avdekke mysteriene og forstå dens innvirkning på samfunnet. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å utforske de forskjellige aspektene knyttet til Rekkefirer, fra opprinnelsen til dens relevans i dag. Vi vil fordype oss i røttene, analysere dens ulike fasetter og reflektere over dens innflytelse på menneskelig utvikling. Rekkefirer er et fascinerende tema som fortjener å bli utforsket fra flere perspektiver, og det er vårt ønske å tilby en uttømmende analyse som bidrar til berikelse av kunnskap om denne problemstillingen.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Rekkefirer er en forbrenningsmotor med alle fire sylindrene montert i ei rett linje langs veivhuset. Sylindrene kan være plassert vertikalt eller hellende, og alle stemplene driver en felles veivaksel. Rekkefireren er den mest vanlig brukte motoren i moderne personbiler.
I tabeller og lignende blir rekkefirer på norsk ofte forkortet til R4, og på engelsk til I4 ( for inline-four), alternativt L4 (for longitudinal-four) for å unngå forveksling mellom tallet 1 og bokstaven I).
Vanligvis er veivakselen på en firetakts rekkefirer anordnet slik at de to ytterste og de to innerste sylindrene danner "par" som veksler på arbeidstaktene. Dette resulterer alltid i en tenningsrekkefølge på 1-3-4-2. Selv om noen motorer er oppgitt til 1-2-4-3 er dette i prinsippet det samme, man har bare startet syklusen fra den andre enden av motoren. Årsaken til dette er at sylinderen som betegnes "nr. 1" som oftest alltid er den som er lengst fra svinghjul/kraftuttakssenden av motoren. Man får dermed to forskjellige rekkefølger som i prinsippet er like alt etter hvor "sylinder 1" plasseres.