Rankefotinger

I dagens verden har Rankefotinger blitt et stadig mer aktuelt tema av interesse. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Rankefotinger fått enestående betydning i det moderne samfunn. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag har Rankefotinger vært gjenstand for studier, debatt og interesse fra ulike samfunnsaktører. I denne artikkelen vil vi utforske relevansen og implikasjonene av Rankefotinger i ulike aspekter av våre daglige liv, fra dens innflytelse på økonomien til dens innvirkning på kultur og mellommenneskelige relasjoner. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de ulike fasettene til Rankefotinger og dens rolle i å forme verden i dag.

Rankefotinger
Semibalanus balanoides
Nomenklatur
Cirripedia
Burmeister, 1834
Populærnavn
rankefotinger,
rankeføttinger
Hører til
Thecostraca,
krepsdyr,
leddyr
Økologi
Antall arter: Ca. 1 480
Habitat: Hav
Utbredelse: Hele verden
Inndelt i

Rankefotinger eller rankeføttinger er en gruppe krepsdyr som omfatter blant annet andeskjellfamilien og rur. De lever i hav, og finnes oftest på grunt vann og i tidevannssonen.

Av såkalte «langhalser» (Penduculata) er den viktigste slekten i nordlige farvann Scalpellum hvorav 7 arter holder til i Norskehavet og/eller langs norskekysten, mens slektene Calantica (Island) og Pollicipes (Kanalen, Biskaya) er observert i Nord-Atlanteren, men ikke i norske farvann.[1] Arten Trypetesa lampas er observert i Norskehavet, Nordsjøen, Kattegat, ved De britiske øyer og ned til Middelhavet, mens Weltneria exargilla er observert i Biskayabukta på 1 500 meters dyp.[2]

Andre slekter av rur og andre krepsdyr som tidvis henføres til den store gruppen av rankeføttinger, og som lever i nordlige farvann, inkluderer Lepas med 5 arter i Nord-Atlanteren og/eller norske farvann, og videre enkeltarter av slektene Anelasma, Conchoderma, Alepas, Verruca, Chthamalus, Coronula, Xenobalanus, Platylepas, Stomatolepas, Bathylasma, Chirona, Acasta, Elminius, Semibalanus og Pyrgoma. I tillegg finner vi i Atlanteren og nordlige strøk minst 9 arter i rur-slekten Balanus samt minst en art av Solidobalanus og muligens to arter av Megabalanus.[3]

Av gruppen «rotfotinger» (Rhizocephala) finner vi i nordlige farvann slektene Briarosaccus, Peltogaster, Peltogasterella, Galatheascus, Parthenopea, Tortugaster, Trachelosaccus, Cyphosaccus, en rekke arter av Sacculina, og et fåtall arter av Drepanorchis, Lernaeodiscus, Triangulus, Clistosaccus, Sylon, Chtamalophilus, Boschmaella, Duplorbis, og Polysaccus.[4]

Av overorden Facetotecta finnes liknende i nordlige farvann arter av slektene Ascothorax, Isidascus, Synagoga, Ulophysema, minst 7 arter av slekten Dendrogaster, og videre arter av Laura og Baccaleureus.[5]

Taksonomi

Taksonomien til Maximillopoda er komplisert og under har vært revisjon ettersom ny innsikt vinnes. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdeling anerkjenner Maxllopoda som en av seks ulike klasser av krepsdyr, der forøvrig storkrepser (Malacostraca) er den mest artsrike gruppen - etterfulgt av Maxillopoda. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis[6], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life:[7]

Referanser

  1. ^ Hans G Hansson, NEAT Arkivert 21. juli 2018 hos Wayback Machine. - South Scandinaviaon Marine Crustacea Checklist, Gøteborgs Universitet, februar 1990, revidert 1996. Besøkt oktober 2017.
  2. ^ Hans G Hansson, NEAT Arkivert 21. juli 2018 hos Wayback Machine. - South Scandinaviaon Marine Crustacea Checklist, Gøteborgs Universitet, februar 1990, revidert 1996. Besøkt oktober 2017.
  3. ^ Hans G Hansson, NEAT Arkivert 21. juli 2018 hos Wayback Machine. - South Scandinaviaon Marine Crustacea Checklist, Gøteborgs Universitet, februar 1990, revidert 1996. Besøkt oktober 2017.
  4. ^ Hans G Hansson, NEAT Arkivert 21. juli 2018 hos Wayback Machine. - South Scandinaviaon Marine Crustacea Checklist, Gøteborgs Universitet, februar 1990, revidert 1996. Besøkt oktober 2017.
  5. ^ Hans G Hansson, NEAT Arkivert 21. juli 2018 hos Wayback Machine. - South Scandinaviaon Marine Crustacea Checklist, Gøteborgs Universitet, februar 1990, revidert 1996. Besøkt oktober 2017.
  6. ^ Dais, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea Arkivert 12. mai 2013 hos Wayback Machine., Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
  7. ^ Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia.

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.