Nå for tiden er Rakettartilleri et tema på alles lepper. Enten på grunn av dens relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på økonomien eller dens påvirkning på kulturen, har Rakettartilleri fanget oppmerksomheten til et stort antall mennesker rundt om i verden. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Rakettartilleri spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden hva Rakettartilleri handler om, dens forskjellige konsekvenser og betydningen i dagens verden. Gjennom detaljert analyse håper vi å belyse dette svært relevante emnet og gi en mer fullstendig oversikt over Rakettartilleri for våre lesere.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Rakettartilleri er artillerivåpen som anvender raketter for samme oppgaver som en ellers anvender vanlig rørartilleri.
I moderne tid begynte rakettartilleri å bli tatt i bruk under annen verdenskrig. Sovjetunionens mest anvendte rakettartillerisystem hadde betegnelsen BM-13. Dette rakettartilleriet fikk tilnavnet Stalinorgelet av tyskerne mens de sovjetiske troppene myntet kallenavnet «Katiusja» (~lille Katarina) til dette våpenet. Også de tyske troppene anvendte rakettartilleri, det mest kjente av disse gikk under navnet Nebelwerfer. Etter krigen ble navnet «Katiusja» brukt om alle sovjetiske rakettartillerisystemer som lignet BM-13, og med tiden har navnet blitt anvendt som noe av et synonym med rakettartilleri, spesielt under Israel–Libanon-konflikten i 2006.
Fordelene med rakettartilleri er dels at enhetene er påtagelig billigere og enklere å lage enn haubitser og kanoner, dels at målområdet kan rammes av en stor mengde eksplosjoner på én og samme tid. Rakettartilleri har tradisjonet vært mer mobilt enn rørartilleri.
En ulempe er at ammunisjonen blir dyrere enn den til rørartilleri.
Raketter uten styring, slik som brukt i stalinorgler, har lav presisjon. For å treffe et lite mål vil man dermed typisk trenge store mengder ammunisjon. De siste tiårene har det blitt vanligere å bruke raketter med styring, slik at en rakett kan styre mot et mål gitt av forhåndsprogrammerte koordinater eller som oppdages med sensorer. Dette reduserer ammunisjonsforbruk og reduserer utilsiktet skadevirkning, men til enda høyere kostnad per enhet ammunisjon.
Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 brukte de russiske angriperne i stor grad rakettartilleri uten styring, med omfattende skadevirkninger på bygninger som resultat, mens det fra ukrainsk side i større grad ble brukt systemer med styrte raketter, som M270 og HIMARS.