I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Public Ivy. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Public Ivy vært en kilde til interesse og debatt. Opp gjennom historien har Public Ivy spilt en avgjørende rolle på ulike områder, og påvirket alt fra kultur til økonomi. Gjennom dybdeanalyse vil vi undersøke de mange fasettene til Public Ivy og dens relevans i samtiden. Ved å utforske dens forskjellige dimensjoner, vil vi forsøke å bedre forstå dens betydning og rollen den spiller i vårt daglige liv. På samme måte vil vi analysere utviklingen over tid og dens potensielle innvirkning i fremtiden.
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Public Ivy er en gruppe offentlige universiteter i USA, hvor studieopplevelsen og den faglige kvalitet er på høyde med Ivy League-universitetene, men til betraktelig lavere betaling. Normalt har disse universitetene skolepenger på 5–10 000 US-dollar, mot et nivå på 30-35 000 dollar ved universiteter som tilhører Ivy league.
Begrepet «Public Ivy» ble først brukt av Richard Moll i boken Public Ivys: A Guide to America's best public undergraduate colleges and universities (1985).
Moll regner normalt følgende åtte offentlige universiteter til Public Ivy-gruppen:
Moll ga også en liste over offentlige universiteter som etter hans syn rerpesenterte utfordrere med akademisk og faglig utbyttenivå nesten på linje med de åtte fremste:
Siden har Howard og Matthew Green foretatt en mer inngående og allmenn akseptert studie av ren akademisk kvalitet, i boken The Public Ivies: America's Flagship Public Universities (2001). De tar med i alt om lag 30 læresteder, hvor læresteder som også fremkommer hos Moll er angitt i kursiv: