I dag er Prostataspesifikt antigen et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Prostataspesifikt antigen blitt et interessepunkt og debatt på forskjellige områder. Gjennom historien har Prostataspesifikt antigen spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket måten de tenker, handler og forholder seg på. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Prostataspesifikt antigen, og analysere dens betydning og relevans i dag.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Prostataspesifikt antigen, PSA, er et protein som dannes i prostatakjertelen. Større mengder PSA går fra kreftvev til blodbanen enn fra normalt prostatavev. Dette gjør at innholdet av PSA i blod vil kunne være høyere hos en mann med prostatakreft. Det kan også forekomme høyere PSA-nivåer ved godartet prostataforstørrelse og prostatitt. Forhøyet PSA-nivå betyr derfor ikke nødvendigvis at man har prostatakreft, men indikerer at ytterligere utredning kan være påkrevd. Årsakene kan i tillegg til de nevnte også være relatert til alder, da det er normalt at eldre menn har høyere PSA-verdier enn yngre.
Biokjemisk er PSA en serinprotease (dvs. et nedbrytende enzym) hvis hovedfunksjon er å spalte de gelproteiner som sædblærene utsondrer i sperma. Dette gjør at den gelliknende konsistensen som sperma har umiddelbart etter utløsning etter 20-30 minutter blir en tyntflytende væske som sædcellene ved vaginalt samleie kan bevege seg i på vei mot livmor og eggleder der befruktning kan skje.