I denne artikkelen vil vi grundig utforske Propaganda Due og dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Fra sin innflytelse på populærkulturen til sin rolle i den globale økonomien, har Propaganda Due vært et tilbakevendende og aktuelt tema de siste årene. Vi vil analysere hvordan Propaganda Due har formet våre sosiale interaksjoner og bidratt til utviklingen av nye trender. I tillegg vil vi diskutere utfordringene og mulighetene som Propaganda Due byr på i samtidsverdenen, samt dens forbindelse til noen av vår tids mest presserende problemstillinger. Gjennom en mangefasettert tilnærming søker denne artikkelen å gi et omfattende syn på Propaganda Due og dets implikasjoner i dag.
Propaganda Due | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Stiftet | 1877[1] | ||
Land | Italia | ||
Styreleder | Licio Gelli (1970; 1984)[2] | ||
Opphørt | 1982[1] | ||
Propaganda Due eller P2 var en italiensk frimurerlosje som arbeidet for å avskaffe pressefriheten, undertrykke Italias fagforeninger og erstatte demokratiet med en totalitær fascistisk stat. Selskapet ble ledet av Licio Gelli, som var aktiv fascist under Benito Mussolinis styre og medlem av Schutzstaffel under andre verdenskrig. Gelli unnslapp krigsoppgjøret for sin rolle i henrettelsen av partisaner, begått av SS, ved å samarbeide med italiensk etterretning, MI5 og CIA.[trenger referanse] Under Gellis ledelse var organisasjonen innblandet i drap, terrorisme, narkotikahandel, våpenhandel og økonomisk kriminalitet. Dens eksistens kom for dagen i kjølvannet av kollapsen av Michele Sindonas finansimperium.[3]
Formelt opererte organisasjonen under jurisdiksjonen til den italienske storlosjen Grand Orient i Italia fra 1966 til 1976, men må ikke forveksles med den italienske frimurerlosjen av samme navn som eksisterte mellom 1877 og tidlig på 1960-tallet. I 1976 ble losjens charter trukket tilbake av storlosjen. P2 fortsatte likevel å eksistere som en «sort» eller «hemmelig» losje, og opererte ulovlig som et hemmelig selskap fra 1976 til 1981.
P2 ble omtalt som «en stat i staten»[4] og en «skyggeregjering».[5] Opprullingen avslørte lister på mer enn tusen medlemmer, deriblant sentrale medlemmer av regjeringen og forsvaret, fremtredende finansfolk, journalister og lederne for alle tre overvåkingstjenestene i Italia. Blant medlemmene var den fremtidige statsminister Silvio Berlusconi og Viktor Emanuel av Napoli. I Licio Gelli's villa oppdaget italiensk politi en «plan for demokratisk gjenfødelse». Dokumentet avslørte at losjen planla å avskaffe pressefriheten ved å overta styringen av media, undertrykke Italias fagforeninger og omskrive den italienske grunnloven.[6]
Frimurerlosjen «Propaganda Massonica» ble grunnlagt i 1877 i Torino, og ble ofte besøkt av politikere og regjeringsmedlemmer fra store deler av Italia, som på grunn av lange avstander ikke kunne delta i møtene i deres egne losjer. Blant medlemmene var prominente skikkelser innenfor adelen i Piemonte. Etter andre verdenskrig, da Grand Orient i Italia nummererte losjene, ble navnet endret til «Propaganda Due». På 1960-tallet var losjen nærmest nedlagt, og holdt noen få møter.
Denne losjen hadde lite og ingenting å gjøre med den losjen som Gelli etablerte i 1966, to år etter at han selv ble frimurer. Ved å benyttet seg av en liste med «sovende medlemmer», som ikke lenger ble inviterte til å delta i frimurer-ritualer, utvidet han sitt kontaktnett til toppene innenfor det italienske establishement.[7]