Italias grunnlov
Denne artikkelen vil ta for seg problemstillingen Italias grunnlov, som har fått stor aktualitet de siste årene. Italias grunnlov er et tema som har skapt omfattende debatt i dagens samfunn, både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom ulike perspektiver og tilnærminger vil de mange fasettene som omgir Italias grunnlov bli analysert, samt dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Dens opprinnelse, dens sosiale, politiske og økonomiske implikasjoner vil bli utforsket, så vel som dens innvirkning på populærkultur og teknologi. Denne artikkelen søker å gi et helhetlig syn på Italias grunnlov, og gi leseren en bredere og dypere forståelse av dette emnet som er så relevant i dag.
| Italias grunnlov | |||
|---|---|---|---|
 Italias grunnlov, første side | |||
| Type | Grunnlov | ||
| Virkeområde | Italia | ||
| Vedtatt | 22. desember 1947 | ||
| I kraft | 1. januar 1948 | ||
| Målform | italiensk | ||
Italias grunnlov (Costituzione della Repubblica Italiana) ble vedtatt av Italias grunnlovsforsamling 22. desember 1947 og trådte i kraft 1. januar 1948. Grunnloven var et kompromiss mellom de antifascistiske krefter i Den nasjonale befrielseskomité som besto av liberale, kommunistiske, sosialistiske og katolsk influerte partier.
Grunnloven innebærer blant annet:
- en sentral rolle for parlamentet som er delt i to kamre: Deputertkammeret og Senatet,
- en relativt svak rolle for statsministeren, i den forstand at hen mangler rett til å instruere de øvrige regjeringsmedlemmene med hensyn til politikkens retning.
- sterke innslag av direkte demokrati. Endringer i forfatningen må godkjennes ved en folkeavstemning og enhver borger kan foreslå folkeavstemning og dessuten fremme lovforslag.
- en sterk forfatningsdomstol.
- et ønske om desentralisering av makten.
Bildegalleri
-
Enrico De Nicola undertegner som midlertidig statsoverhode den nye grunnloven.
Eksterne lenker
|
(en) Italias grunnlov oversatt til engelsk – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |