[Var1] er et tema som har skapt stor interesse i dagens samfunn. Over tid har den fått ubestridelig relevans på ulike områder, fra politikk til teknologi. Når vi beveger oss inn i den digitale tidsalder, har [Var1] blitt et avgjørende spørsmål som påvirker livene våre direkte og indirekte. Dens innvirkning varierer fra personlige til globale problemer, og diskusjonen og analysen er grunnleggende for å forstå verden vi lever i. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på [Var1] og hans innflytelse på det moderne samfunnet.
Preaspirasjon betegner i fonetikken et pust som kommer før en ustemt obstruent. Et eksempel er h-en i det samiske ordet johka (elv).
Fenomenet er best kjent fra Nord-Europa, der det finnes både i samisk, de nordgermanske språkene, og skotsk-gælisk. Det er mulig at preaspirasjon først forekom i samisk, før det spredte seg til urnordisk, og i vikingtida til skotsk-gælisk. Preaspirasjon finnes også i mongolsk og noen indianske språk, som cree, ojibwa, purépecha, kickapoo og hopi.
Alle samiske språk, unntatt enaresamisk, har preaspirasjon. I skotsk-gælisk er preaspirasjon mest utpreget på Hebridene, som hørte under den norske kongen til 1266.
Islandsk og færøysk er de språkene der preaspirasjon er mest studert av språkforskerne. På islandsk har ustemte plosiver preaspirasjon når de står foran l, n eller en annen ustemt plosiv. Preaspirasjon forekommer ikke i framlyd, der ustemte plosiver har etterfølgende aspirasjon, på samme måte som i andre germanske språk.
Noen eksempler fra islandsk:
I norsk og svensk er preaspirasjon tradisjonelt blitt regnet som et trekk i enkelte spredte dialekter. I Norge gjelder det dialektene på Jæren, i Bjerkreim i Dalane,[1] i nordre del av Gudbrandsdalen, og på Senja. I det svenske språkområdet forekommer preaspirasjon i dialektene i Härjedalen, nordre del av Dalarna, Arjeplog, og i et belte på øyene i Østersjøen: Gräsö, Åland og skjærgården utenfor Åbo.
Nyere studier viser at preaspirasjon også forekommer i andre skandinaviske dialekter, som trøndersk og normalsvensk. I disse dialektene varierer bruken fra person til person, og det er også tydelige kjønnsforskjeller; kvinner preaspirerer mer enn menn.