Aspirasjon
I dagens verden har Aspirasjon blitt et stadig mer aktuelt tema. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, har Aspirasjon fanget oppmerksomheten til et stort antall mennesker rundt om i verden. Fra fremveksten til i dag har Aspirasjon spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, og skapt interesse og debatt på ulike områder. I denne artikkelen vil vi videre utforske betydningen av Aspirasjon og dens innvirkning på dagens samfunn, for bedre å forstå dens innflytelse og relevans i dagens verden.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Aspirasjon er en fonetisk betegnelse som henspiller til luftstrømmen som kan følge en obstruent. Tegnet for aspirasjon i Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) er . Uaspirerte konsonanter markeres som regel ikke, men det finnes et tegn for ikke-aspirajon i det utvidede IPA-alfabetet, nemlig . Luftstrømmen kan også komme før obstruenten, såkalt preaspirasjon.
På norsk er stemmeløse plosiver aspirert i framlyd. For eksempel uttales ordene tak, på og kam: , og . De andre germanske språkene har også lignende aspirasjon, unntatt nederlandsk, finlandssvensk og jiddisch. De andre store språkgruppene i Europa, de romanske, slaviske og finsk-ugriske språkene har derimot ikke aspirerte språklyder.
På urindoeuropeisk var aspirerte og uaspirerte plosiver ulike fonemer, slik at en hadde tre serier med plosiver: stemmeløse, stemte, og aspirerte. Dette systemet lever videre i de indoariske språkene.