Politimyndighet

I denne artikkelen vil vi utforske Politimyndighet fra ulike perspektiver, med sikte på å tilby en komplett og berikende analyse av dette emnet. Vi vil fordype oss i dens opprinnelse, evolusjon og relevans i dag, så vel som mulige implikasjoner og anvendelser på ulike felt. Gjennom forskning og refleksjon søker vi å gi leseren en bred og detaljert visjon om Politimyndighet, og inviterer dem til å fordype seg i studien og forståelsen fra ulike vinkler. Uten tvil er dette et ekstremt interessant og stadig utviklende tema, hvor det vil komme utallige refleksjoner og tolkninger som vil berike vår forståelse av det.

Utøvelse av politimyndighet

Politimyndighet er et begrep som vanligvis benyttes om den myndighet den enkelte polititjenesteperson har til å gjennomføre myndighetsbeslutninger ved bruk av makt.[1] I en rettsstat er utgangspunktet at staten har enerett til å utøve politimyndighet, gjerne omtalt som statens politimonopol eller maktmonopol.

Begrenset politimyndighet

Politimyndighet utøves i enkelte tilfeller av personell med tildelt begrenset politimyndighet. Personene er enten ansatt i politiet og utfører oppgaver innenfor det som omtales som den direkte polititjeneste, eller har en stilling eller oppdrag utenfor politiet som omfatter arbeidsoppgaver som verner offentlige interesser.

De største gruppene med begrenset politimyndighet i politiet er arrestforvarere[2], grensekontrollører og transportledsagere. Videre omfatter gruppen ulike spesialister som arbeider med kriminalitetsbekjempelse (etterforskning og etterretning) eller utfører ulike støttefunksjoner til spesialavdelinger i politiet.

Et betydelig antall personer med ansettelse eller oppdrag utenfor politiet tildeles også begrenset politimyndighet. Eksempler på dette er naturoppsynspersonell[3], transportører i Kriminalomsorgen, grenseoppsynspersonell ved den den norsk-russiske grensen (Jegerbataljonen GSV), personell i Kystvakten[4], og personell i Forsvaret som benyttes i konkrete bistandsoppdrag for politiet.[5] Det kan også gis begrenset politimyndighet til militært personell som utfører styrkebeskyttelse.[6]

Militær politimyndighet

Utdypende artikkel: Lov om politimyndighet i det militære forsvar

Offiserer, befal, militærpoliti (MP) og militære vakter har politimyndighet overfor alle som er på militært område eller i umiddelbar nærhet av det. Militært område omfatter også militært fartøy eller transportmiddel.[7][8]

I Forsvaret er det militærpolitikompaniet som utdanner MP-soldater.

Referanser

  1. ^ Aukrust, Magnar (18. februar 2022). «politimyndighet». Store norske leksikon. Besøkt 11. juli 2022. 
  2. ^ Kolve, André Rajan (13. mai 2024). «Refser bruk av ufaglærte til politiarbeid». NRK. Besøkt 27. juni 2024. 
  3. ^ https://www.fjellstyrene.no/hvem-er-fjelloppsynet
  4. ^ «Lov om Kystvakten (kystvaktloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 27. juni 2024. 
  5. ^ beredskapsdepartementet, Justis-og (27. mars 2015). «Prop. 79 L (2014-2015)». Regjeringen.no. Besøkt 27. juni 2024. 
  6. ^ «Heimevernssoldatens myndighet». Forsvaret. Besøkt 27. juni 2024. 
  7. ^ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-05-20-33
  8. ^ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-05-20-32
Autoritetsdata