Etterretning

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Etterretning i dybden, og ta for seg dets ulike fasetter, dets betydning i dagens samfunn og dets relevans gjennom historien. Vi vil undersøke dens innvirkning på ulike områder, fra politikk og økonomi til kultur og teknologi. Etterretning er et tema som ikke bare lar oss bedre forstå verden rundt oss, men som også inviterer oss til å reflektere over vår rolle i den og stille spørsmål ved vår tro og overbevisning. Gjennom uttømmende analyse tar vi sikte på å belyse et tema som ikke bare er av akademisk interesse, men som også kan ha dype implikasjoner for hverdagen vår.

Etterretningsinstallasjon ved Misawa flybase i Japan.
Foto: USAF Air Intelligence Agency

Etterretning er informasjon og kunnskap tilegnet gjennom observasjon, innsamling, analyse, evaluering, m.m. Etterretning skaffes ofte til veie om en motpart, fiende, konkurrent, e.l., men kan også gjelde landområder, værforhold og andre objektive forhold.

Definisjon

Etterretning består av to deler:

  • En prosess bestående av informasjonskrav, informasjonsinnhenting, bearbeiding og analyse.
  • Et produkt; sikring av prosessen og produktet gjennom kontraetterretning; og dekkoperasjoner.[1]

Målet er å skape gode produkter for å støtte strategiske, operasjonelle og taktiske beslutninger. Prosessen skal sikre kvaliteten på produktet, og organisering er et middel for å legge til rette for arbeidet.[2]

Forsvarets definisjon:

«Etterretning er resultatet av statlig sanksjonert innhenting, analyse og vurdering av data og informasjon, som er generert åpent eller fordekt og utarbeidet for å gi fortrinn i beslutningsprosesser.»[3]

Evaluering av informasjonens riktighet

I Forsvaret og NATO brukes det en strukturert måte for å vurdere etterretningsinformasjon på, som baseres på to seperate vurderinger:

Kildens pålitelighet: Hordan informasjon fra denne kilden tidligere har vist seg å stemme.

Opplysningens riktighet: Sannsynligheten for at den konkrete informasjonen stemmer, basert på annen informasjon som er innhentet.[4]

Evaluering av kildens pålitelighet
Karakter Nasjonal standard NATO Standard
A Fullstendig pålitelig Completely reliable
B Vanligvis pålitelig Usually reliable
C Noenlunde pålitelig Fairly reliable
D Ikke vanligvis pålitelig Not usually reliable
E Upålitelig Unreliable
F Påliteligheten kan ikke bedømmes Reliability cannot be judged
Evaluering av informasjonens riktighet
Karakter Nasjonal standard NATO Standard
1 Meget sannsynlig riktig Completely credible
2 Sannsynligvis riktig Probably true
3 Mulig riktig Possibly true
4 Lite sannsynlig riktig Doubtful
5 Meget lite sannsynlig riktig Improbable
6 Riktigheten kan ikke bedømmes Truth cannot be judged

Kategorier

  • Grunnleggende etterretning gir kunnskap om et område eller tema. Produktene er referanserammer for tolkning av data og informasjon som blir hentet inn ved senere anledninger, og for videre planlegging. Grunnleggende etterretning må oppdateres og utvikles jevnlig.
  • Løpende etterretning beskriver pågående utvikling, og knyttes ofte til saker eller operasjoner. Vurdering av utfordringer og trusler er sentralt. Løpende etterretning krever god forståelse av både motpartens og egen kapasitet. Tidsrammen for beslutninger er ofte kort.
  • Måletterretning gir beslutningsstøtte om hvilke mål som bør prioriteres, når og hvor. Anbefalingene bygger på vurderinger av målets sårbarhet og relative viktighet.[2]

Former for etterretning

Etterretningsdisipliner

Referanser

  1. ^ (no) «Etterretning» i Store norske leksikon
  2. ^ a b «Etterretningsdoktrine for politiet» (PDF). Politidirektoratet. 2014. ISBN 978-82-8256-055-9. Arkivert fra originalen (PDF) 23. januar 2021. Besøkt 19. mai 2020. 
  3. ^ «Forsvarets etterretningsdoktrine 2021». Forsvarssjefen. 1. mars 2021. Arkivert fra originalen 25. oktober 2022. Besøkt 25. oktober 2022. 
  4. ^ «Forsvarets etterretningsdoktrine 2021». Forsvarssjefen. 1. mars 2021. Arkivert fra originalen 25. oktober 2022. Besøkt 25. oktober 2022. 

Eksterne lenker