I denne artikkelen skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Podiceps, og utforske dens forskjellige fasetter og egenskaper for fullt ut å forstå dens betydning i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi fordype oss i en uttømmende analyse som vil tillate oss å forstå dens innvirkning på forskjellige områder, så vel som dens innflytelse på folks daglige liv. Gjennom en reise gjennom dens historie, evolusjon og mulige fremtidsperspektiver vil vi oppdage alt som Podiceps har å tilby og relevansen den har i dagens verden.
Podiceps | |||
---|---|---|---|
![]() Toppdykker (P. cristatus)
| |||
Nomenklatur | |||
Podiceps Latham, 1787 | |||
Synonymi | |||
Pliodytes | |||
Populærnavn | |||
(egentlige dykkere) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Dykkerfugler | ||
Familie | Dykkerfamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 9/10 | ||
Habitat: | limnisk, siv og takrørskog | ||
Utbredelse: | Eurasia, Afrika, Amerika | ||
Inndelt i | |||
|
Podiceps (egentlige dykkere) er en limnisk slekt i dykkerfamilien (Podicipedidae) som består av åtte eller ni nålevende arter, pluss én art som sist ble observert frittlevende i 1977 og er antatt utdødd. Fuglene er utbredt i Eurasia, Afrika og Amerika, hvorav det største mangfoldet finnes i Sør-Amerika (fem nålevende arter og én utdødd). Fem av artene er ifølge IUCNs rødliste livskraftige, én er nær truet, én sårbar, og to kritisk truet av utryddelse.[1]
Artene er nært knyttet til våtmarker, laguner, grunne innsjøer og områder i sakterennende elver der det vokser siv og takrørskog. Tre av artene hekker i Norge; horndykker (P. auritus), toppdykker (P. cristatus) og (i svært begrenset omfang i Troms) gråstrupedykker (P. cristatus).
Det vitenskapelige familienavnet Podicipedidae (dykkerfamilien) følger av slektsnavnet Podiceps, som er satt sammen av uttrykkene podicis (ventilåpning/anus) og pedis (fot). Dette har sammenheng med at de bakre/undre ekstremitetene hos fuglene i dykkerfamilien er anlagt svært langt bak på kroppen, noe som opprinnelig gav opphav til det tidligere engelske navnet arsefoot, eller fugler med føttene i baken (rævfot/rompefot).[2]
Det er uklart om denne gruppen omhandler ni eller ti arter, fordi det ikke er endelig avklart om sølvdykker (P. occipitalis) skal splittes i to arter eller bestå med sine to underarter som til nå. Arten består imidlertid som to distinkte klader med hver sin distinkte underart i to geografisk tydelig separerte områder i Sør-Amerika. I så fall vil nordlig sølvdykker (også kalt inkadykker og utbredt i Andes) få det vitenskapelige navnet P. juninensis, mens sørlig sølvdykker (utbredt i Patagonia og på Falklandsøyene) beholder det opprinnelig navnet.[3]
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[4] Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun en midlertid beskrivelse (i påvente av et offisielt navn).