Plystreender

Temaet Plystreender er en sak som har skapt stor interesse og intriger opp gjennom årene. Foreløpig er det et av de mest omdiskuterte og analyserte temaene innen ulike områder og disipliner. Betydningen av Plystreender ligger i dens innvirkning på samfunn, politikk, kultur og økonomi. Opp gjennom historien har Plystreender vært gjenstand for en rekke studier, forskning og refleksjoner som søker å forstå dens innflytelse og innvirkning på samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Plystreender og analysere dens relevans i dag.

Plystreender
Brunplystreand (Dendrocygna bicolor)
Nomenklatur
Dendrocygninae
Reichenbach, 1853
Synonymi
Dendrocygnini
Populærnavn
plystreender
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
Økologi
Antall arter: 9
Habitat: akvatisk
Utbredelse: tropiske og subtropiske deler av jordkloden
Inndelt i

Plystreender (Dendrocygninae) er ei gruppe i andefamilien (Anatidae) som består av to slekter og ni arter med tilsammen 13 taxa. Artene er utbredt i tropiske og subtropiske deler av verda. Disse fuglene lager, som navnet tilsier, en karakteristisk plystrelyd når de flyr, eter eller sosialiserer i større og mindre grupper. Hannen kalles andrik, hunnen and.

Plystreender er utrustet med en såkalt nebbnegl ytterst. Neglen ender i en liten krok og fungerer som et arbeidsredskap for fuglene, enten for grave i bunnslammet eller for å fange fisk og bløtdyr med.

Taksonomi

Slekten Thalassornis ble av og til plassert i et tribus (Thalassornini) eller underfamilie (Thalassorninae) for seg, fordi man tidligere trodde at den var nærmere beslektet med skarvender (Oxyurinae), men nå regnes arten som ei atypisk for plystreand og er plassert i Dendrocygninae.[1]

Inndeling

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser

  1. ^ Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). White-backed Duck (Thalassornis leuconotus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52802 on 21 April 2018).
  2. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker