Pippi Langstrømpe går til sjøs

I dagens verden har Pippi Langstrømpe går til sjøs blitt stadig mer aktuelt. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets betydning i historien, dets innflytelse i det profesjonelle feltet eller dets relevans i hverdagen, har Pippi Langstrømpe går til sjøs fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Pippi Langstrømpe går til sjøs satt et uutslettelig preg på verden og har generert endeløse debatter, refleksjoner og studier som prøver å forstå dens sanne betydning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Pippi Langstrømpe går til sjøs, fra opprinnelsen til dens innvirkning på den moderne verden, for å belyse dette relevante og fascinerende emnet.

Pippi Langstrømpe går til sjøs
orig. Pippi Långstrump i Söderhavet
Forfatter(e)Astrid Lindgren
SpråkSvensk
SjangerBarnelitteratur, fantasy
Utgitt1948
ForlagRabén & Sjögren
Illustratør(er)Ingrid Vang Nyman

Pippi Langstrømpe går til sjøs (originaltittel på svensk: Pippi Långstrump i Söderhavet) er en barnebok av Astrid Lindgren som ble publisert i oktober 1948 av forlaget Rabén & Sjögren. Den svenske utgaven er illustrert av Ingrid Vang Nyman.

Boken er den tredje boken om Pippi, og er en oppfølger til Pippi Langstrømpe og Pippi Langstrømpe går ombord.

Handling

Denne boken inkluderer at Pippi avverger en velstående og snobbete turist som tror Villa Villekulla, Pippis hjem, er til salgs - og som oppfører seg slem mot Pippi. I tillegg forsøker Pippi å underholde Tommy og Annika, samtidig som de er syke på grunn av meslinger.

Pipp blir invitert av faren sin til å besøke ham på en tropisk øy, bebodd av innfødte, som han nå regjerer som konge over. Pippi seiler deretter sammen med Tommy og til farens øyrike, hvor de blir kjent med alle de innfødte som bor der - og Pippi blir utnevnt til «Prinsesse Pippilotta»

Oversettinger

Språk, tittel, forlagets navn, år for første publisering, ev. illustratør.[1][2]

  • Dansk: Pippi Langstrømpe i Sydhavet, Skandinavisk Bogforlag, 1948. Illustrerad av Ingrid Vang Nyman
  • Norsk: Pippi Langstrømpe går til sjøs, Damm, 1948. Illustrerad av Alice Midelfart
  • Finsk: Peppi Pitkätossu Etelämerellä, Söderströms, 1949. Illustrerad av Ingrid Vang Nyman
  • Islandsk: Lina Langsokkur í Suðurhöfum, Félagsútgáfan, 1950. Illustrerad av Alice Midelfart
  • Tysk (Västtyskland): Pippi in Taka-Tuka-Land, Oetinger, 1951. Illustrerad av Walter Scharnweber
  • Fransk: La princesse de Couricoura, Hachette, 1953
  • Tysk (Østerrike): Pippi in Taka-Tuka-Land, Buchgemeinschaft Jung-Donauland, 1955. Illustrerad av Walter Scharnweber och Anton Marek
  • Engelsk (England): Pippi in the South Seas, Oxford University Press, 1957. Illustrerad av Richard Kennedy
  • Engelsk (USA): Pippi in the South Seas, Viking, 1959. Illustrerad av Louis S. Glanzman
  • Nederlandsk: Pippi Langkous in Taka-Tuka-Land, Van de Peet, 1959. Illustrerad av Tientje Louw
  • Polsk: Pipi na poludniowym pacyfiku, Nasza ksiegarnia, 1960
  • Japansk: Pippi minami no shima, Iwanami shoten, 1965. Illustrerad av Makoto Sakurai
  • Serbokroatisk: Pipi Dugačka carapa u vodama juznog mora, Mlade pkoloenje, 1967
  • Spansk: Pippa en los mares del sur, Juventud, 1969. Illustrerad av Rita Culla
  • Slovakisk: Pippi na dalekom ostrove, Mladé letá, 1971. Illustrerad av Karel Teissig
  • Portugisisk (Brasilien): Bibi nos mares do Sul, Edições de Ouro, 1973. Illustrerad av Richard Kennedy
  • Kroatisk: Mladost, 1973
  • Afrikaans: Pippie Langkous in die Suidsee, Human & Rousseau, 1975. Illustrerad av Carl Hollander
  • Gresk: He Pipi Phakidomyte stis noties thalasses, Metrope, 1978
  • Indonesisk: Pippi di negeri Taka-Tuka, PT Gramedia, 1984
  • Slovensk: Pika Nogavička w dezeli Taka-Tuka, Rotis Maribor, 1991
  • Færøysk: Førøya lærarafelags, 1994
  • Kinesisk: China Times, 1994
  • Koreansk: Pippineum Uhruni dögi siruh, Sigongsa, 1995
  • Baskisk: Pippi Hegoaldeko itasoetan, Elkar, 1997

Referanser

  1. ^ Kerstin Kvint (1997). Astrid i vida världen. Stockholm: Kvints. s. 155-156. ISBN 91-88374-16-5. 
  2. ^ Mary Ørvig (1977). En bok om Astrid Lindgren. Stockholm: Rabén & Sjögren. s. 185-187. ISBN 91-29-47547-3. 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata